Fiskerlandsbyen Banten og øytur

Etter at vi hadde vært i moskèen lørdag dro vi til fiskerlandsbyen Banten, for å finne øyene utenfor kysten der. I henhold til parkeringsvaktas anvisninger fant vi de riktige menneskene helt ytterst på havna - etter å ha kjørt på en vei som ikke var beregna på biltrafikk. Det ble en hyggelig lørdag ettermiddag i lokalt selskap, og en flott båttur - med noen misforståelser - på søndag. En veldig behagelig opplevelse, hele helga! 

Ytterst på havna fant vi kontorene for øyene, der var marine- og helseadministrasjon samt politiet i hvert sitt bygg. Inneklemt mellom disse hadde en liten butikk kloret seg fast.







Pistasjnøttene var modne på land, og her spirer trærne i fjæra:

Vi kom i prat med marinen, vakthavende der snakka engelsk. Etter en tur langs stranda var vi kaffetørste, og spurte hvor vi kunne få kjøpt kaffe. "Sorry, no restaurants here," var svaret. Men vi skulle jo bare ha kaffe, og det hadde dama i butikken. Så inviterte han oss med inn hos helseadministrasjonen på kaffe, og det ble en flott ettermiddag. De ansatte her har rimelig greie dager, for det bor ingen mennesker på øyene! Marinen har sine operative vakter i Merak, så Banten-kontoret skal stort sett holde styr på de som drar til øyene og registrere forskriftsmessig. Det hadde vært en tysker der en gang - og nå oss - i tillegg til noen lokale. Hva helseadministrasjonen gjør fikk vi lite rede på... På bildet f.v. Terje, helseadm, Saeful og marineadm.

Det var bare vi som ble forundra da krabbekrabaten på bildet plutselig dukket opp i kontorlokalene.

Vi hadde lest at det skulle være ei fugleøy utenfor kysten der, som heter Pulau Dua (Øy 2). Det viste seg at fugleøya er ei annen øy, Pulau Burung, i dette området som ligger nordvest for de vesentlig mere kjente Pulau Ribus, "De tusen øyer," der vi har vært før. Det tok 2 timer med båt fikk vi vite, og vi måtte først til Pulau Dua. Søndag morgen dro vi avsted, og vi fant båtskyss med lokale ved havna.

Turen var utrolig flott. Vi koste oss på dekk og så massevis av havbruk underveis. Det var liten aktivitet der fordi det var søndag, men vi fikk vite at det er ca 100 øyer - det er Øy 2 (Pulau Dua), Øy 5 (Pulau Lima) - og så har de andre helt egne navn.....


Etter ca. 30 min spurte de om vi ville gå av på ei øy, men det ville vi jo ikke. Vi hadde jo lært at det tar 2 t å komme til fugleøya... Så viste det seg etterhvert, etter en fantastisk tur på havet at det var den øya vi kunne gått i land på - og på hjemturen blåste det for mye. Sånn kan det gå, vi får ta det en annen gang.

Det var en annen på vakt hos marinen søndag morgen, og det var et svare styr å få oss registrert som besøkende til øyene. Av en eller annen grunn så kunne han ikke bruke våre originale KITAS (oppholdstillatelser), men måtte ha kopiene som Saeful har i bilen. Så måtte Saeful avsted på en motorsykkel som han fikk låne. Etter ca en time, satt vi igjen med 4 s/h-kopier av KITAS sam, pris 20000 inkl. lån av moto, dvs ca 13 kr, + at de hadde tatt Saefuls originale ID i pant. Da vi kom tilbake fra båtturen var marinekontoret stengt, med Saefuls originale ID innenfor. Vi tok oss en kopp kaffe i den lokale butikken, men endte opp med å dra mot at Øy-politiet fikk 10000 (6,50 NOK) for å ettersende saefuls ID-kort. Vi håper det kommer, evt får han en lang dagstur for å hente det....

Det dukker alltid opp noen...og her dukket det opp en som forlangte at vi måtte ha redningsvester fordi det tidligere har vært ei drukningsulykke med folk som ville spasere mellom øyene. Vi fikk 3 gamle redningsvester utlånt fra marinen.

Det blei en utrolig flott båttur. Saeful var med, til glede for alle. Vi fikk språkhjelp, og han - som er fra bondelandet her - fikk en sjelden båttur, "unique" var hans kommentar. Vi var godt "brunt" etter turen, Terje og jeg. Saeful kjente seg også varm i huden, så været hadde tatt på for alle.

Båtturen, med skipper og dekksgutt, kosta ca 200 NOK. Her er skipperen som slår ut solseil for oss, og nedenfor er geitene som vi traff i havna da vi la til land.