Stabilt overskya vær, varmt i lufta, noe regn - siste 30 døgn

Og dette veit vi - fordi vi er her, og fordi vi har værstasjon. Den har nå fungert siden 18. nov, og målingene er ganske så forutsigbare. Det eneste vi ikke har full kontroll på for siste 30 døgn her i Teladan Complex er vinden. Vindmåleren har nemlig stått på bakkenivå i påvente av monteringshjelp. Det fikk vi denne uka, og her er sjefsvaktmesteren i sving på taket. Fant da ut at pool-guyen er vaktmesterassistent på tirsdag og torsdag når det ikke er pool-artbeid på gang.

Her er de i gang på taket. Værstasjonen ble montert i riktig vinkel, og er nå fullt operativ. Helt øverst er vår nye mottaker for internettsignaler. Rådyr spennende sak som det jobbes med, men vi har ihvertfall hatt ca en times samtale på IP-tlf med Torgeir nå. Så er det radioen vi venter på.

Alt på stell. Løse ledninger blir festet. Men arbeidsstillingen her inngår neppe i noen HMS-handbok....

















Vi dropper vind denne gangen siden måleren har vært på bakken innenfor murene. Forøvrig været så langt, etter at vi fikk værstasjonen i flyfrakta. Kanskje vi etterhvert kan koble værstasjonen mot bloggen. Nesten 300 mm nedbør (ikke noe snø!) og temperaturer 26 - 36 pluss Celcius.

Skilpadder og krukker og uka som har gått

Denne skilpadda er vi så fornøyde med at den skal tildeles overskrifta i ukas blogg. Det har blitt lite nå pga internettproblemer, men nå jobbes det (endelig) intenst med en ny leverandør. Mere om dette og annet fra uka nedenfor.

Se godt på skilpadda og oppdag at den har hull i "skjellet", og dette er et bruksdyr. Inni setter vi myggspiralen, og røyken spres ut gjennom hullene. Genialt og dekorativt. Og denne kjøpte vi ganske tilfeldig hos Yanani Galleri der vi har handla diverse blomsterkrukker og sånt.

I dag var jeg innom for å handle flere skilpadder hvis de hadde flere - her er det nemlig ikke vanlig med lager, og det de har en dag kan det hende de aldri får inn igjen. Det gjelder å kjenne sin besøkelsestid og slå til fort.

Jeg ble mottatt som en kjær, gammel venn. Hun sa også at jeg var den første kunden på 3 dager. Dette var jeg ganske skeptisk til, men da jeg så hvordan hun kysset og feiret de 600 000 IDR (ca 400 NOK) som jeg betalte med for alt dette, begynte jeg å tro det var sant. Dette er altså 2 skilpadder, en tilsvarende sak med gekko, 2 boller m/broderi langs kanten, 2 bordskånere m/steinplate inni, en telysestake som vifta neppe kan slokke lyset og 8 flaskebrikker.

Alt veldig forseggjort, og det er fra Lombok. Men sånt kan vi jo ikke ta med når vi etterhvert drar til Lombok, for dette er tunge saker som ikke egner seg innenfor AirAsias bagasjeregler. Disse reglene tok oss på fersken med mere enn 7 kg handbagasje i Kuala Lumpur....

Til høyre eksempler på utebeplantning i potter fra samme sted. Gartneren har ordnet plantene vi har kjøpt inn, og de vannes jevnlig av ham og "pool-guy".

Ellers denne uka så var vi på Statoils juleavslutning lørdag. Det var veldig hyggelig, og det ble veldig seint.... Velkjent for de fleste i disse tider antar vi ;)

Bildet er fra vårt bord, en veldig hyggelig lokalt tilsatt med frue. Det viktigste poenget er at dette er det eneste bildet vi fikk til der kelnerens hvite hansker kommer tydelig fram.

Det var verken ribbe eller lutefisk, men maten var aldeles utmerket - og det er forsiktig beskrevet både om utvalg og kvalitet. Underholdningen var hjemmelaga, sånn de gjorde det i Harstad før. Eks hadde boreavdelingen et utmerket nummer med kostymer, men karaoketeksten kom aldri fram på skjermen....Underholdningen forbigås i stillhet, men det ble bra karaoke etterpå.

Søndag var vi på avskjedsparty hos Olav som snart skal hjem til Norge. Verden er faktisk så liten at Olav studerte sammen med søster Randi og jeg jobba sammen med kona hans, Randi, for nesten 30 år siden. det var grilling på bakkeplan og deretter vin og enda mere mat for de som orka i hans leilighet i 28. etasje. Da hadde vi ikke med kamera... Heisen opp gikk direkte til Olavs leilighet, og da jeg spurte om det faktisk var sånn sa han bare "ja". Sånn er det bare.... Mobilkamera ble ikke det helt rette, men vi er lovet bilder fra noen som hadde kamera.

Mere om denne uka kommer innimellom :-)

Her bor vi

Ikke mere enn 200 m fra den sterkt trafikkerte gata Fatmawati,

inn den unnselige gata JL Teladan

finner vi den bevoktede porten til Teladan Complex. Vaktene holder til i "buret" til høyre, og det er også her de mottar posten, og her vi henvender oss når vi trenger hjelp til noe. Rett og slett et slags "hovedkvarter" for komplekset. Alle er veldig smilende og alltid hjelpsomme, men det er ikke lett å snakke med dem på annet språk enn bahasa. Vi må foreløpig ha hjelp av Saeful og Nining, og vi er veldig glade for at de begge snakker godt engelsk!

Innenfor porten, etter secutity-kontrollen, ser det ganske annerledes ut. Her er det 20 hus.

Og her er Kav 6 - og her bor vi! Enebolig i rekke kaller vi det hjemme, en aldeles utmerket HABO/KBBL-variant :-)

Nabolaget her er mange indiske familier, men også USA, Mexico, New Zealand og Australia er representert. Vi har en fransk familie rett over "gata" som sammen med oss utgjør det europeiske innslaget her.

Da vi var her og bestemte oss for hus var det et stort, felles svømmebasseng. Pga vanskelige lekkasjeproblemer er dette på et øyeblikk bygget om til tennisbane. Egentlig greit når vi har så bra privat basseng i bakhagen vår. I huset til venstre er det felles treningsrom. 

Husa er ikke helt like, og de fleste (inkl. vårt) er en etasje, men et par er to etasjer. Ingen toetasjere ledige da vi var på husjakt, men vi er veldig fornøyde med at vi fikk her i det hele tatt. Bildet her er Saeful i garasjen der det virker som han trives godt. Vi har faktisk kjøpt (etter vår mening) litt bedre stoler til ham og Nining, men det er disse de foretrekker. Virker som de har foretatt en fordeling slik at Nining har radioen ved strykebrettet og Saeful har TV'n i garasjen. Resten har de på deling. Greit for oss siden det tydeligvis fungerer for dem.





 Våre prioriteringer for hus var
1. hyggelig backyard og godt tak over uteplassen
2. ikke for stort hus, dvs maks 500 m2
3. Toetasjes hus (fordi jeg har en formening om at slanger ikke "klatrer" opp i 2. etasje


Kriterium 1 og 2 oppfylt, og uteplassen vår i bakhagen er super.


Mere bilder fra inne og bakhagen kommer. Vi må liksom bo oss til før vi gjør ferdig, men nå begynner det å likne noe som kan fotograferes og deles....

Denne bloggen har vært klar lenge, og bare venta på bilder. Nå har imidlertid bilderedaktøren gjort klart at han streiker helt til han får nytt kamera, så da ble det meg og Canon Ixus som måtte gjøre jobben....

Vinter i Pondok Indah Mall

Skøyteis i Pondok Indah Mall, og interessen er upåklagelig.

Dette kommer klart i kategorien innendørshall, og ute er det +30 C. 

Både antrekk og teknikk varierte en del - denne påkledningen så litt kald ut ved uunngåelige fall



Denne stilen var ny for meg, men ganske safe :-)

Dagstur til Bogor

I går  var det Islamic New Year og helligdag. Vi benyttet dagen til å besøke Bogor, dyreparken Taman Safari og fjellovergangen Puncak Pass. Det var en fin og variert tur, der vi så noe ganske annet enn storbyen Jakarta. Dyreparken er en must-tur for gjester, og Puncak anbefales også - både pga av landskapet og den friske lufta med temperatur ned mot en god nordnorsk sommerdag.

Denne dyreparken var fin! Dyra var i godt hold og virket fornøyde, selv om det stadig kjører en strøm av biler gjennom området deres. Maks 5 km/t og rikelig tilgang på gulerøtter samt flinke dyrepassere/vakter gjør nok sitt, i tillegg til at selve området er flott. De tamme dyra fores fra bilvinduet, de ville dyra gjør man lurest i å bare se på gjennom ruta - og omsetningen av gulerøtter i byen Bogor er helt klart formidabel. Litt reklame for dyreparken her

Denne flodhesten var så nær at vi kastet gulerøtter rett inn i gapet på ham/henne

og noen dyr kom helt til matfatet for å få sine gulerøtter, og forsynte seg selv (gulerota kom med på bildet, helt nederst i bildekanten)

mens andre var det helt greit å holde litt avstand til, selv om vi tydeligvis kom i siestaen for disse pusene...



Fjellpasset var en vakker og forfriskende avveksling. Ikke så bratt, men enkelte strekninger minte om Trollstigen. På tur opp var det faktisk helt klart og vi så langt, men på nedturen hadde det kommet skodde. Begge deler var flott.

Teplantasjer så så langt vi kunne se, og enda mye lengre, på begge sider av den smale veien.

På hjemturen hadde de plutselig lagt om til enveiskjøring i den lange, smale byen Bogor. Dvs begge kjørefelt i samme retning. Vi kom tydeligvis på et ugunstig tidspunkt og måtte vente nesten en time før kjøreretningen ble vår vei. Og her var det ingen kjekke omkjøringsmuligheter. Infrastrukturen er nok ikke helt tilpasset disse attraksjonene, men vi var enige om at det hadde vært en fin tur som anbefales!

Til slutt en liten avisartikkel for å minne om at utfordringene står i kø her etter katastrofene, litt om landbruket rundt Mount Merapi som handler om mye næring og viktige arbeidsplasser her.

Hummer og kanari

Her er vi igjen, etter å ha vært utestengt fra Google. Aner ikke hva som skjedde, men nå er vi tilbake i "det gode selskap" og kommer med litt av hvert etter ei fantastisk ferieuke i Camboodia. Hva vi gjorde? Absolutt ingenting!!!! Nå er vi hjemme i regntida og Speedy er fortsatt nede, så vi prøver mobilt bredbånd,. Men vi har det veldig bra! Ser at også Torgeir har fått godkjenning fra Google .-)

Planen var å gjøre ingenting.Det klarte vi, og det var deilig. De 3 siste dagene fikk vi også dette rommet med takterrasse som vi er så glade i, og der koste vi oss - Terje i hengekøye og jeg med beina på rekkverket - dagen lang. Det ble akkurat den ferieuka vi trengte med "tørr, kald sesong" og få nye inntrykk. Litt stemning fra takterrassen her. Bambustaket over, fiskebåter som venter på en ny dag - og så satt vi bare der med sundownern - og vi nøt livet, vi :-)

Men det var jo litt mere enn takterrassen, så her kommer noen glimt fra ei deilig uke i kjent farvann.

Stranda der vi pleier å bo er Serenpidity beach. De kalte seg Serendipity, men fikk klager. Så gjorde de det "Cambodian way" og byttet et par bokstaver... Vi skulle kjøpe boom-boom t-skjorter, også til Torgeir. Butikken hadde fått klage på navnebruken, så nå selger de samme fabrikat med samme motiv under annet navn, nå heter det Rogue. Det er Cambodia -  og helt uforståelig for oss. De er smilende og hyggelige, og så vet vi at alle over 30 år har spor etter Røde Khmer i seg. Aller rarest er det at Røde Khmer sprengte nasjonalbanken i filler fordi de ikke hadde bruk for penger - og nå 30 år etter bruker de fortsatt USD og har sin høyeste nasjonale pengeseddel som 10 000 ril (2 1/2 usd). Det eneste vi kan gjøre med saken som turister er å oppføre oss redelig, og vi gjør så godt vi kan.

Noen bilder her fra Sihanoukville og Phnom Penh:

CCPP Cambodian Childrens Painting Project er et flott tiltak som drives av frivillige fra hele verden. Unger fra stranda får lage malerier og selger dem for 4 USD, hvorav de får halvparten og resten går til materialer og drift. På denne måten kan ungene tjene mere på denne måten samtidig som de går på skolen, enn om de selger på stranda. En åpenhjertig engelsk sosialarbeider på dugnad fortalte imidlertid at de har store problemer med å følge opp skolegangen, men de prøver. Det er faktisk et problem at enkelte turister kjøper engelsk skolegang til barn på stranda, og i enkelte tilfeller er det mange som sponser samme barn slik at foreldre og skole deler god fortjeneste. Vi tror på at alle må lære et morsmål først, og uten det kommer de ingen vei i eget land. Her er utsalget deres, rett ved Serenpidity Beach:

Typisk gjestehus:

Hovedgata til Serenpidity Beach med tuk-tuk:

Og så dro vi til Phnom Penh. Interessant lokal busstur, men vi kom dessverre for seint til å rekke Silver Pagoda, der Anne har vært før mens Terje lå syk på hotellrommet. Så må vi bare tilbake en annen gang :-)

Det var trafikk med mange transporter:

Vi har ofte en "luxury night" etter nøktern ferie, og den hadde vi på http://www.agoda.com/asia/cambodia/phnom_penh/bougainvillier_hotel.html. En opplevelse av et rom med balkong mot Mekong, og en fornuftig og fiffig løsning ved at A/C automatisk slo seg av når verandadøra ble åpna, og på igjen når døra ble lukka. Sånn skulle vi hatt her i Teladan også.

Og her var gaven til han/hun som har alt. For anledningen oppkledd i det nærmeste vi kom dress/drakt i vår feriebagasje, med gul solkrem på slipsplassen, men en fantastisk handlaga innretning: Det var to skuffer også, til sokker/strømper og mansjettknapper eller ørepynt antakelig:

Hjemveien forbigås i stillhet, med 3 timer venting i Phnom Penh, forsinkelse videre i Kuala Lumpur og seint hjem. Men nå skhjønner vi poenget med den reiseforsikinga til Air Asisa som vi egentlig ikke ville ha - de booket oss kostnadsfritt videre ved forsinkelse :-)

En bitteliten forbannelse for de som har giddet å lese så langt... Dette folket er prøvd og prøvd, de er blide og smilende. Og de utmagres av korrupsjon. Greit nok for oss at vi betaler dyrt i Ankor, men veldig ubehagelig å vite at 90% av billettinntektene går til det franske selskapet som administrerer billettsalget. Det er 5 bomstrasjoner mellom Sihanoukville og Phnom Penh i grisgrendt områder, og ikke veit vi vi hvem som tjener bortsett fra at Maersk har mange trailere til og fra havna i  Sihanoukville..

Nå er vi hjemme i regntida her i Jakarta. Deilig det også :-) Muslimsk nyttår i morgen, så det kalles heftig fra moskeen. Men det har vi vent oss til, og Saeful er klar for kjøring i morgen.

Welcome home.....

sa den irske delen av det irsk/australske tospannet som driver Coasters, da vi kom :-) Og akkurat sånn kjentes det. Vi hadde tenkt å ta nabohotellet siden vårt yndlingsrom er utleid, men så ble det Coasters likevel. Nå bor vi faktisk på det rommet Torgeir hadde forrige gang, og det er helt greit - litt lite havutsikt, men helt grei balkongplass aleine. Her er utsikten, og til høyre rett i bakpresenningen til takterassen på vårt yndlingsrom. Vi skal få  noen dager der på slutten :-)

Det er fjerde gangen vi er på dette hotellet på 5 år, så kanskje litt i overkant å kalles stamgjester. Men så gjorde vi oss skikkelig bemerka første gangen, da vi låste oss ute på balkongen en mørk kveld. Historien går og går her, og den er lang.... Kort oppsummert så fikk vi ikke kontakt utenfor med noen som skjønte engelsk, og saken ble løst med en sms til min gode venn og kollega Kjetil som tok kontakt fra Norge og fikk skaffet hjelp.

Nå er det oppgraderet her, med trådløst på romma. Ellers er alt som før, både her og ellers rundt omkring. Det som var påbegynt for 2 år siden er fortsatt påbegynt.... Folk er like blide og vennlige som før :-)

En forskjell til er at "Seeing hands" (blinde massører) har flyttet fra et lokale oppe i byen der de sjelden fikk kunder, og hit til Coasters der eierne har funnet en plass for dem på stranda. Håper at det tar seg opp for dem, for i dag hadde de to kunder og det var oss. Veldig bra - og faktisk billigere enn de ufaglærte på stranda. Vi skal tilbake et par ganger til i løpet av uka for 1 t massasje á 7 USD. Håper virkelig at de kan få markedsført dette skikkelig slik at turistene bruker muligheten. På benken Anne under behandling, iført lyseblå massasjedress som ble utlevert.

I går hadde Terje en tur på motorsykkelen aleine, og Anne hadde en spasertur i nabolaget. I dag har vi bare sløva her, men det er jo det denne ferien er til. I tillegg til massasje har vi hatt kjempelang frokost, fått fotpleie på stranda og Anne har også fått fjernet legghår med denne sytrådteknikken. Negler lakket, og vi kan snart avvise de fleste "vendors" fordi alt er gjort. På bildet vår manikyr-leverandør gjennom flerew år.

I dagens avslapning kom det en liten, trøtt fruktselgende gutt forbi. Han fikk ikke solgt noe, men han fikk ihvertfall ca 20 min hvile på ei solseng ved siden av oss.

I kveld blir det en spasertur til Painting Prtoject og middag oppi gata her. Vi bare koser oss, og nyter at det er klarvær! Akkurat nå er det tid for sundowner etter en deilig og lat dag, og vi bivåner en slåsskamp mellom to gekkoer som det er vanskelig å få skikkelig bilde av.

Stranda her på hotellet er utmerket. Vi koser oss her.

Det ringer (sjelden) i telefonen - vi tar ferie :-)

Vi er nå utstyrt med en hel haug telefoner, noen som ringer for ofte og noen som ringer for sjelden....

Her er de samlet, og alle har forskjellige numre....

Det er en indonesisk fasttelefon - den ringer for ofte, og mest ang teppesalg. Spesielt etter at husbonden her har sagt at de kan prøve en annen dag............ Husfruen har problemer med å bli tatt på alvor :-(

Så er det to indonesiske mobiltelefoner, det ringes vesentlig fra kjente her. Men i går fikk vi begge en forunderlig oppringning fra en som presenterte seg som "din venn i politiet." Ingen av oss har venner i politiet, og ingen av oss ønsker å få venner i politiet her. Uavhengig av hverandre avslutta vi saken. I følge Saeful bør nummeret blokkeres, men vi er vel så nysgjerrige at vi drøyer litt med det.

Så har vi Terjes jobbmobil, den mest stabile vi har. Annes mobil er død foreløpig, og telefonapparatet er utlånt til Nining for noen uker. Telefonen er planlagt til gjestebruk med kontantkort.

Aller mest interessat er den som sjelden ringer, nemlig ip-telefonen.... Helt genialt system hvis bare Speedy kunne virke. Har hatt enda en dag med venting på Speedy-service etter at vi i går fikk beskjed- heldigvis kunne Saeful ta saken da de ringte på fasttlf - om at vi skulle få nytt gratis modem i dag. Det ble venting uten resultat... Mamma og Torgeir har ikke gitt opp, og takk for det - de kommer igjennom av og til :-)

Vi drar i morgen tidlig på ei ukes ferie "hjemme" i Sihanoukville, Cambodia. Ikke noe internett og ingen telefoner som vi forventer skal virke :-) Det blir motorsykkel til fredelige strender og sundowner i solnedgangen. Brunch på Starfish og en tur eller fem innom Painting-Project. Vi handler ikke med barn i skoletida - heller ikke her i Indonesia - men vi treffer dem gjerne ellers. De blir ferie, og vi skal garantert kjøpe inn noen av de aller beste t-skjortene vi vet om. T-skjortene heter boom-boom :-)

Om ei ukes tid håper vi å komme på brukbar nettilkobling slik at vi kan få lagt ut noen "tyngre" bilder og videoer som ligger på vent. Vi kjører nå reserveløsning med mobilt breiband.

Vi sees om ei ukes tid - ha det flott i minus 10-15 alle sammen. Vi er +40 i forhold til dere, og foreløpig kjennes det bare godt - sannsynligvis enda bedre etter ei uke i Sihanoukville og et par dager i Phnom Penh!

Vi drar hit, og så vidt vi skjønner er det de samme Beer Brothers som har live-musikken - de har holdt ut siden sist vi var der for 2 år siden med sin "Bulli bulli", så dette er bra for sjel og legeme :-)

http://www.canbypublications.com/sihanoukvilleads/aquarium-bungalows-sihanoukville.htm

På saken...

Speedy har vært nevnt før, og generelt sett møtes vi med en dundrende taushet. Men nå har vi fått et svar pr epost, etter å ha sendt inn et skjema med målinger. Siden vi ikke er helt utlært i bahasa ennå, måtte vi ty til Google translator - og da ble alt ble meget klarere...


Mr Terje Møgster Eksellense


Takk for at du kontakter oss via kundeservice i Portal Channel Telkom.co.id.


Knyttet til klagen Mr Terje om ofte eller flere tall slike raske migrasjon.
problematiske avbrudd rask tilkobling, for å lette kontroll av tekniske ber faren om å få rask innretning


Dermed gir vi oss, for din oppmerksomhet og bekymring til tjenestene Mr. Telkom vi takker deg.


Varm hilsen
Pt Telkom



Hva hadde verden vært uten Google, mon tro... Men vi har ennå ikke gitt oss. I dag fikk vi målt download 0,02 mb/s, ganske utrolig at det kunne måles med ping 699, så det står fortsatt til liv av og til.

Nedenfor er det uskyldshvite Speedy-modemet, og ved siden av vårt forhåpningsfulle og mere tilbaketrukne ip-tlf-modem. Sistnevnte håper ihvertfall på bedre tider.....

Et snev av eventyr....

Det er sjelden klarvær i jakarta, det er stort sett disig hele tida. Det var sånn i går også, men helt plutselig åpenbarte det seg et eventyr av en fullmåne. Det varte ca 10 min, og vi rakk å samle oss til å ta ett eneste bilde. Det ble ett skudd i blinde, og da vi hadde stilt inn kameraet var klarværet slutt. Uansett, fantastisk mens det stod på!

Gallerier og andre butikker

Et galleri her i Jakarta ser vanligvis ut som en markensbod fra gata, og innover er det langt og smalt og innholdsrikt. Ganske så annerledes enn de kjempestore sentra som det er så mange av, men til dels både bedre service og vennligere og proffere betjening. Her er noen av de galleriene og kjøpesenterbutikkene som vi er godt fornøyde med å være kunder hos.

Vi har fått henvendelser om større bilder og skrifttyper, prøver oss med dette.

Batavia Art Gallery i Kemang - verandamøbler og spesialbestilte puter til spisestuestolene:

Yavani Art, også i Kemang - krukker fra Lombok til uteplanter, behørig og kjapt klargjort for verandabruk

St. James i Pondok Indah Mall (PIM). En veldig liten butikk ved siden av det ruvende SOGO. De selger porselen som produseres rett utenfor Jakarta for britiske firmaer.Vi bestilte mye, for nesten 10 millioner IDR (ca 6500 NOK) - fikk utmerket service og 6 espressokopper på kjøpet. Det rare er at vi bestilte en bolle de hadde utstilt, men denne kunne ikke skaffes fra fabrikken, verken nå eller seinere - og vi kunne heller ikke få kjøpe den de hadde til utstilling, så vi får følge med.... Her er det stor aktivitet da vi hentet bestillinga.

Og så fra Pasaraya, da. En vannvittig stor butikk med kunst og brukskunst, der vi har kjøpt spisestue og stadig er innom. Her en liten del av dukkeavdelingen, en bitteliten del av hele butikken der det stadig ommøbleres og vi enda ikke har sett et støvkorn. Kommer nok tilbake til denne, for det er overveldende.... Alle dukkene har kort som forteller litt om historien de fremstiller.

Vær og dagligliv pr 21. november

Regntida fortsetter. Det er daglig heftig lyn og torden her i varmen. Bilde her fra ei lita skur som i følge Terjes værstasjon hadde gitt 31 mm på 20 min. Som dere ser trives fønixpalma og gullranken godt med regntid.

Denne helga har vi god tid til å se på været og blogge, syke begge to. Det måtte vel komme. Terje er dårlig i magen, og jeg har en forkjølelse som blomstrer på fjerde døgnet. Bra vi ikke hadde reiseplaner. Det går i frukt og lite annen mat, samt "medisinsk" brandy. Den planlagte fotosafarien i nabolaget her er utsatt, men den kommer etter hvert. På bildet litt lengre ned jobber Terje med værstasjonen. Skal få noen til å sette vindmåleren på taket etter hvert, men siden det betyr innsyn i andres bakyards overlater vi det heller til vaktmesteren eller Saeful.

Enda en grunn til å holde seg hjemme er likviditeten. Her skal veldig mye betales kontant. Vi har handla mye, og vi har jo limit på kontantuttak. Pr. nå har vi til sammen bare ett kort som tåler uttak, så vi kjører det så lenge moroa varer..... Denne uka har vi imidlertid skaffa oss lokal bankforbindelse, i håp om å slippe så mye kontantbetaling, og i hvert fall kunne ta ut kontanter i bank når det er penger på konto.

Brandy har vi fått kjøpt via en kanal vi ikke helt forstår, som visstnok er lovlig. Kun kassesalg. Samlebestilling på ca 10 kasser ble godtatt. Tror den er "lovlig" fordi "de rette personene" får sine deler av avansen.....

Den lokale bankforbindelsen er i internasjonale HSBC som er strategisk plassert i samme bygg som Statoilkontoret. Men så viser det seg altså at Skandiabanken, der Terje har lønnskonto, ikke kan overføre til Indonesia.... Enn så lenge, til vi får på plass en enklere løsning, så må dette skje via min dnbnorkonto.

Fredag var vi på middag med næringsfolk og offisielle i den lokale statoildirektøren, Tor, sitt mildt sagt formidable hus. På sjåførmunn omtales det som "President Palace." Glad vi ikke har stort representasjonsbehov og behøver å bo i noe sånt. Besnærende med heis i toetasjes hus, og lekkert var det jo, men vi har mye finere uteplass med stort tak over her i Teladan :-) Med skrantende helse, mere realisme og mindre optimisme, burde vi droppet den middagen, men det var hyggelig og interessant å møte selfmade nordmenn i Jakarta som hadde tydelige synspunkter på landets systemer og kunne fortelle mye om det. Et høydepunkt var det da ett av borda raste sammen så rødvinen spruta over damasken.... Det var neppe innlagt i programmet;-) Jammen bra vi ikke hadde med kamera, for det hadde vært litt ufint å ta bilde ;-) Forøvrig så traff vi dama med alkoholleveransene der. Hun er gift med en godt voksen, norsk forretningsmann og hun er åpenbart ingen nikkedukke.

Så måtte vi heller droppe gårsdagens karaokekveld hos Mona og Geir. Det ble tidlig kveld her, og intet stort tap for karaoken. Vi gjør oss best i koret begge to.

I morgen er det avtale om at gartneren skal ta en ekstrajobb med omplanting av våre uteplanter til de nyinnkjøpte krukkene. Og så må vi få inn badebetjenten, som også er en slags vaktmester, til å ordne med litt opphenging på veggene. Så begynner det vel å hjelpe før vi drar på ei ukes ferie fra lørdag.

Vi drar dit vi er kjent og ikke behøver å takle så mange nye inntrykk. Det blir habilitering i Sihanoukville, Cambodia, samme plassen som før. Der veit vi nøyaktig hva som venter, hvor vi bør dra med motorsykkel til fredelige strender, og hvor vi skal handle gin og tonic til sundowner'n. Det skal bli veldig deilig etter en måned med nye inntrykk i ett kjør.

Med frihet til å velge....

Da vi kom hit ble vi mektig imponert fordi vi fikk en stor og en liten søppelkasse utenfor. Aha - de har faktisk kildesortering, tenkte vi.... Ivrig spurte vi om hva som skulle i hvilken søppelkasse - for kildesortering av søppel føler vi at vi behersker brukbart. Svaret var; det kan dere velge selv!

Det minner faktisk litt om Carl I. Hagens utspill (som var toppnyhet på Aftenposten nett i nesten ett døgn) om at vi skal velge selv og overlate til private å finansiere asylsøkere.
 
Men det går sin gang, og her er det  overlevelsesinstinktet som gir en form for kildesortering slik private "trafikkbetjenter" sørger for at trafikken ikke går helt i stå.

The riches of recycling: A woman and her child collect newspapers discarded after being used to cover the floor of the front yard of Al-Alzhar Mosque to accommodate more prayer-goers during Eid prayer, in South Jakarta on Tuesday. One kilogram of newspaper fetches about Rp 200

Ikke vet vi hvor det blir av papp, papir og plast herfra, men borte blir det - og det er ikke i dunken..Ovenfor et bilde av kildesortering for å overleve, tatt i forbindelse med pågående høytid.. 200 IDR er ca 13,50 NOK, og i denne situasjonen ble det nok en del lønn for strevet.Bilde fra Jakarta Post.

I morgen er det Muslim Day of Sacrifice (Idul Adha) - ellers mest om Speedy...

Det betyr en deilig fridag for oss, helligdag for muslimene. Det handler om Abrahams ofring av sin sønn, en historie de fleste av oss kjenner fra en annen kant. Dette markeres på den 10. dagen i den 12. måneden, merk at muslimsk nyttår her er 7. desember - også en frionsdag. Greit, og så vidt jeg kan se, riktig forklart på det kjekke Wikipedia http://en.wikipedia.org/wiki/Eid_al-Adha. Men det er tolkingsmuligheter, og ikke alle er helt fornøyde med myndighetenes fastsetting av dato.http://www.thejakartaglobe.com/home/muhammadiyah-to-mark-islamic-day-of-sacrifice-day-earlier-than-indonesia-govt/405519 En viktig dag for muslimene, men det er visstnok åpne butikker, og vår sjåfør Saeful har sagt at han kan kjøre (overtid er bra greier, da...) 

I dag har jeg forøvrig offisielt meldt meg som fan av vår internettleverandør Speedy - og det på selveste Facebook. Måtte det hjelpe....Ellers har jeg ventet en del på dem mens Saeful har vært Jakarta rundt på oppdrag: byttet defekt riskoker, betalt tv-abonnementet kontant, hentet 5 store potter til uteplantene vi har kjøpt og reklamert på de putene til spisestuestolene som vi hadde bestilt og som ikke passet. Og jeg venta "store høl i jorda" fordi det tok så lang tid. Så snakket jeg et alvorsord med meg selv og sa "Det tar selvsagt ikke kortere tid selv om ikke jeg sitter i baksetet..." Det var klokt sagt, for tre timer på disse oppdraga - det var godt jobba det!

Nå er feiringa åpenbart i gang. Det er stor stemning og ustoppelig kalling fra vår nærmeste høyttalende moskè, men det er faktiusk helt greit. Det er sånn det er her. Vi undres oveer stadige salutter uten at vi ser fyrverkeri, men det finner vi nok ut av etterhvert. Forøvrig så har vi nå fått god tro på Imanskoler med innlagt sangundervisning ;-)

Som sagt har Saeful vært ute på oppdrag i dag, og han er både tjenestevillig og effektiv. Sist lørdag bestilte vi potter som skulle behandles for å bli waterproof, til våre relativt nyervervede verandaplanter. Disse har Saeful henta i dag, og svært så forskiftsmessig lagret i garasjen. Jeg hadde tenkt å bare be ham sette dem på plenen til gartneren kan ta omplantinga.... Dessuten har han bytta en riskoker som var lekk i lokket, og reklamert på spesialbestilte puter hos vår helproffe leverandør Galleri Batavia. Og det er sjåføren.

Vår hyggelige maid, Nining, har levert ferdigstrøket tøy "en masse". Det er klær som har vært knødd i flyfrakt, og som så verre ut enn noensinne. Hun har fått beskjed om at det ikke haster veldiug med alt, men det kommer på hengere på løpende bånd. Hun jobber jevnt og ufortrødent, Nining er rett og slett staut!

Noen som lurer på hva husfruen gjør? Det er lite av praktisk nytte...... Men i dag snakket hun med en representant for Speedy på tlf. Gsanske interessant, for han snakket mest bahasa og jeg snakket mest engelsk. Han ringte selvsagt mens begge de gode hjelperne var ute på felles handletur.... Han skulle komme hit, så jeg venta. Han kom ikke. Men plutselig økte download fra 0,04 til 2,08 mb/s. Noe hadde ihvertfall skjedd :-) Vi krysser fingrene, og håper det hjelper å offisielt å "like" leverandøren på frb - muligens i overkant ambisiøst å kalle seg Speedy uansett....

Nå griller vi høytiden inn meed fisk og krabbe her i Teladan, Kav 6 - Imamen og hans hjelpere synger på fjerd timen!

På super'n og hjemme

På Super'n kan man få det meste ganen måtte sikle etter, og det er en sann fornøyelse med krydderlukter og ferske råvarer på is i ferskvaren. Og ferskvareavdelingen er stor og delikat overalt. Men i dag fikk jeg lyst til å rope høyt. At det er lilla, blinkende juletrær er så, at det er musikk over høyttalerne kan jeg til nød også leve med - men i dag var det Rybak og hans eventyr som strømmet ut fra høyttalerne. Og da fikk jeg lyst til å rope: "Jeg melder dere til TONO!!!!"  

Men jeg behersket meg, gikk rolig videre til ferskvare avd. skalldyr, og der handlet jeg kjempereker som vi skal innvie grillen med i kveld. Det blir sammen med ei flaske høyst ordinær, men god, hvitvin til NOK 210.

Grillen trengte ny kobling så grillinga ble utsatt til i dag, men det er ingen sak. Saeful har inspisert, vært ute på handling og montert. Med god hjelp av Nining (!) fikk han også testfyr på den. Det skal bli et herlig måltid med ris fra vår nyinnkjøpte, elektriske riskoker  - som i følge Nining er absolutt nødvendig i et møblert hjem. Legg merke til at Saeful har batikkskjorte med matchende bukse og ikke uniform - det er fredag.

Dette med Rybak minner meg på da vi var i Kina, i den sjarmerende byen Pingyao med flott Ming-arkitektur, for noen år siden. Det var forresten da jeg trolig forsinka store deler av togtrafikken i Kina fordi jeg hadde forvekslet ankomsttid for nattoget med plassnr, nektet å stå opp en halvtime "for tidlig" og toget stod der - kineserne vil ha folk på rett sted! Men innenfor bymurene, på et veldig trivelig pensjonat så fikk vi ved siden av frokosten....Secret Garden... En annen GP-vinner. Så er tydeligvis GP en heftig eksportvare. Vi har da vel noe bedre å by på?

Flyfrakta kom som avtalt i går. En hankeløs kopp, ellers alt helt fint. Alle eskene hadde tydelig vært sjekket, men så ble heldigvis alt godtatt som "used things." Vi var mest spent på de bløte matvarene som tyttebærsyltetøy og kaviar, samt elektronikken. Dette gikk fort, i forhold til estimert "worst case", og vi er veldig fornøyde. Nå bor vi her, mere og mere :-)

Både Nining og Saeful jobbet som helter, og på få timer var det full oversikt over alle 24 kolli, og alt kjøkkenutstyr var vasket og ryddet på plass. Jeg hadde nok med å peke, og redde unna det vi ville ta oss av selv. Til lunsj etter innsatsen spretta vi disse forunderlige sakene med knekkebrød, makrell-i-tomat og kaviar, og hadde majones, tomater og frukt i reserve. For Saeful var knekkebrød en helt ny greie, men de spiste godt begge to. Er litt usikker på varianten kaviar m/tomat som begge prøvde, men mine anbefalinger ble ikke fulgt. Det er veldig hyggelig med en slik felles greie etter felles innsats, og såpass håper jeg vi klarer uten at rollefordelingen går i tull her. Det virker greit så langt.