Har nå justert døgnet ganske greit allerede, og har det fint etter deilig Norgestur. Og så har vi satt opp musefelle, fordi ei frekk mus har vist seg i backyarden, se bildet....
Terje stuller med orkidèene, Saeful dro nettopp lykkelig avsted med masse lekre klær, fra Torgeirs kjæreste Ane-Marte, som forhåpentligvis passer fruen. Og så klær fra Fretex til sønnen, og til han og datteren ble det bok, puslespill og kortstokk om Troll.
Saeful og jeg hadde en lengre samtale om troll før jeg dro. Han er veldig vitebegjærlig, og lurte på hva Jotun betyr. Jotun har nemlig fabrikk i Jakarta, med en norsk ansatt (direktøren) og ellers indonesere. Jeg klarte ikke å forklare hva en jotun "er." Til slutt sa Saeful "Try in bahasa, please!" og da ga jeg fullstendig opp.... Bahasalæreren vår kunne heller ikke hjelpe. Men på Gardermoen hadde de herlig eventyrbok på engelsk med flotte illustrasjoner, og enda mere. Tror det blir prøving av klær og en del om troll i Keluarga Saeful når han etter 1 1/2 time på moto "lander" hjemme hos familien. Det er selvsagt ikke troll i Indonesia, for de sprekker jo i sola!
Greit å fotografere musefella før fangst, synes jeg. Poenget er at musa skal sette seg fast i klisteret her, og vi er ikke enige om hvem som skal tømme....
Gårsdagens tollpassering var minneverdig. Pga. bagasjereglene måtte jeg fordele vekta for sendt bagasje på to kolli, og gjorde det enkelt. Jeg supplerte med en eske fra polet som holder til i 1. etasje der mamma bor. Trodde ikke det var interessant siden masse folk reiser med pappesker her. Mulig at pappeske med "priority-lapp" er uvanlig..., Måtte ut i Singapore, og klarte å ljuge meg gjennom tollen med "Norwegian dry-food" og trodde saken var klar da pappesken fikk "checked luggage."
Men interessen var stor her også, og tolleren Herman hadde jo helt rett i at morrpølse ikke er dry-food... Så spurte jeg om vi kunne ordne det på en eller annen måte, for hvis han leita mere så hadde han funnet både boknafisk og rabarbrasyltetøy mm. 100 USD sa Herman, men vi endte opp med 200 000 IDR /ca 130 NOK. Herman mente at neste gang må jeg komme innom hos ham før tollpassering. Men der går nok grensa for meg, selv om jeg har skjønt at opplegget er at de tjener pengene de lever for slik, lønna er veldig lav. Men Herman og jeg er venner nå - det ble vi enige om :-) Jeg kunne i anstendighetens navn ikke ta bilde av Herman....
Matvarer inn i Indonesia må iflg Herman ha "helsesertifikat." Tror ikke jeg forfølger det, men heller putter fisk og kjøtt i vanlig koffert neste gang!
Vel "hjemme" i Jakarta etter at jeg har vært en tur i Norge der jeg kjente at jeg kom "hjem" for 2 1/2 uke siden, Litt rart dette. Fra Norge hadde jeg bl.a. med boknafisk, vakumert hos Petter Sjømat. Men det var dårlig vakumering, for det lukta voldsomt da jeg åpna kofferten. Men her i Teladan venta det pepper på en av buskene i hagen :-) Leiter etter ei oppskrift for sylting av grønn pepper.
Godt å være hjemme hos Terje, og veldig deilig med alle disse orkidèene som vi har overalt, kutta og i potter.
Jeg kom hjem til et blomsterflor i huset, som Terje hadde orda sammen med maiden vår, Nining.
Og sånn var det f.eks.
Passelig bortskjemte barn blir snille, har jeg alltid ment - og er veldig fornøyde med han som jeg har skjemt bort :-) Hva som skjer med bortskjemte voksne er jeg litt usikker på, men vi skjemmes bort!
Pakker nå klær som ikke har vært i bruk siden oktober, og fant f.eks. disse goretexskoa. Den posen jeg fant fram for ikke å skitne til klærne i kofferten var helt unødvendig. Så reine under har ikke disse skoa vært siden jeg spaserte ut fra salg på Kanebogen senter med skoa i en pose..
Og ikke nok med det - fleecen har fått smake strykejernet og kaffetrakteren reingjøres daglig f.eks. Den store kaffemaskinen har enda ikke vennet seg til en tilværelse med daglig reingjøring, så den hyler og skriker voldsomt hver gang vi skal lage en espresso.
Men vi innrømmer lett at dette er veldig behagelig! Skittentøyet putter vi i korga, og så ser vi det neste gang nystrøkent på henger.
Bil her betyr også sjåfør, uten sjåføren er bilen kun aktuell i krisesituasjoner. Akkurat nå er klokka vel ett på søndag, sjåføren sitter i garasjen og vi har enda ikke bestemt oss for om vi skal ut. Men han får gode overtidstimer, og det er viktig fordi det er det han tjener på. 12 timers arbeidsdag, 07.00 - 19.00 - familien bor 1 1/2 time på moto herfra og han har hybel i byen. Og han er lykkelig for all overtid han kan få. Vi har utstyrt garasjen med tv, litt møbler og vanndispenser. I går oppdaga jeg tilfeldigvis at det var VELDIG varmt der. Han sier selvsagt ingenting om sånt, men i går kjøpte vi inn to skikkelige vifter. Sånt kan vi gjøre, men ellers så kan vi ikke gjøre stort annet enn å behandle dem alle med respekt, og da er det balansegang mellom vår og deres kultur.
Kjekt med sjåfør at vi kan ta en pils før vi skal ut og handle, og dessuten har vi fått en veldig hyggelig en som er både kunnskapsrik, samfunnsengasjert og veldig god autodidakt i engelsk.
Under kommer et gammelt bilde. Rensing av møbler. Da kom to mann på moto med rensemaskin, de jobba i fire timer og prisen ble IDR 470 000 IDR (ca NOK 300 kr) for rensing av 10 sitteenheter, hvorav 7 jumbo, og 2 krakker. Resultatet ble selvsagt utmerket, og jobben ble gjort i oppkjørselen og garasjen.
Så har selvfølgelig medaljen en bakside for oss som er vant til å gjøre alt sjøl, og selvsagt for disse som må venne seg til vår kultur og væremåte. Den baksida kommer vi tilbake til.
