Welcome home.....

sa den irske delen av det irsk/australske tospannet som driver Coasters, da vi kom :-) Og akkurat sånn kjentes det. Vi hadde tenkt å ta nabohotellet siden vårt yndlingsrom er utleid, men så ble det Coasters likevel. Nå bor vi faktisk på det rommet Torgeir hadde forrige gang, og det er helt greit - litt lite havutsikt, men helt grei balkongplass aleine. Her er utsikten, og til høyre rett i bakpresenningen til takterassen på vårt yndlingsrom. Vi skal få  noen dager der på slutten :-)

Det er fjerde gangen vi er på dette hotellet på 5 år, så kanskje litt i overkant å kalles stamgjester. Men så gjorde vi oss skikkelig bemerka første gangen, da vi låste oss ute på balkongen en mørk kveld. Historien går og går her, og den er lang.... Kort oppsummert så fikk vi ikke kontakt utenfor med noen som skjønte engelsk, og saken ble løst med en sms til min gode venn og kollega Kjetil som tok kontakt fra Norge og fikk skaffet hjelp.

Nå er det oppgraderet her, med trådløst på romma. Ellers er alt som før, både her og ellers rundt omkring. Det som var påbegynt for 2 år siden er fortsatt påbegynt.... Folk er like blide og vennlige som før :-)

En forskjell til er at "Seeing hands" (blinde massører) har flyttet fra et lokale oppe i byen der de sjelden fikk kunder, og hit til Coasters der eierne har funnet en plass for dem på stranda. Håper at det tar seg opp for dem, for i dag hadde de to kunder og det var oss. Veldig bra - og faktisk billigere enn de ufaglærte på stranda. Vi skal tilbake et par ganger til i løpet av uka for 1 t massasje á 7 USD. Håper virkelig at de kan få markedsført dette skikkelig slik at turistene bruker muligheten. På benken Anne under behandling, iført lyseblå massasjedress som ble utlevert.

I går hadde Terje en tur på motorsykkelen aleine, og Anne hadde en spasertur i nabolaget. I dag har vi bare sløva her, men det er jo det denne ferien er til. I tillegg til massasje har vi hatt kjempelang frokost, fått fotpleie på stranda og Anne har også fått fjernet legghår med denne sytrådteknikken. Negler lakket, og vi kan snart avvise de fleste "vendors" fordi alt er gjort. På bildet vår manikyr-leverandør gjennom flerew år.

I dagens avslapning kom det en liten, trøtt fruktselgende gutt forbi. Han fikk ikke solgt noe, men han fikk ihvertfall ca 20 min hvile på ei solseng ved siden av oss.

I kveld blir det en spasertur til Painting Prtoject og middag oppi gata her. Vi bare koser oss, og nyter at det er klarvær! Akkurat nå er det tid for sundowner etter en deilig og lat dag, og vi bivåner en slåsskamp mellom to gekkoer som det er vanskelig å få skikkelig bilde av.

Stranda her på hotellet er utmerket. Vi koser oss her.

Det ringer (sjelden) i telefonen - vi tar ferie :-)

Vi er nå utstyrt med en hel haug telefoner, noen som ringer for ofte og noen som ringer for sjelden....

Her er de samlet, og alle har forskjellige numre....

Det er en indonesisk fasttelefon - den ringer for ofte, og mest ang teppesalg. Spesielt etter at husbonden her har sagt at de kan prøve en annen dag............ Husfruen har problemer med å bli tatt på alvor :-(

Så er det to indonesiske mobiltelefoner, det ringes vesentlig fra kjente her. Men i går fikk vi begge en forunderlig oppringning fra en som presenterte seg som "din venn i politiet." Ingen av oss har venner i politiet, og ingen av oss ønsker å få venner i politiet her. Uavhengig av hverandre avslutta vi saken. I følge Saeful bør nummeret blokkeres, men vi er vel så nysgjerrige at vi drøyer litt med det.

Så har vi Terjes jobbmobil, den mest stabile vi har. Annes mobil er død foreløpig, og telefonapparatet er utlånt til Nining for noen uker. Telefonen er planlagt til gjestebruk med kontantkort.

Aller mest interessat er den som sjelden ringer, nemlig ip-telefonen.... Helt genialt system hvis bare Speedy kunne virke. Har hatt enda en dag med venting på Speedy-service etter at vi i går fikk beskjed- heldigvis kunne Saeful ta saken da de ringte på fasttlf - om at vi skulle få nytt gratis modem i dag. Det ble venting uten resultat... Mamma og Torgeir har ikke gitt opp, og takk for det - de kommer igjennom av og til :-)

Vi drar i morgen tidlig på ei ukes ferie "hjemme" i Sihanoukville, Cambodia. Ikke noe internett og ingen telefoner som vi forventer skal virke :-) Det blir motorsykkel til fredelige strender og sundowner i solnedgangen. Brunch på Starfish og en tur eller fem innom Painting-Project. Vi handler ikke med barn i skoletida - heller ikke her i Indonesia - men vi treffer dem gjerne ellers. De blir ferie, og vi skal garantert kjøpe inn noen av de aller beste t-skjortene vi vet om. T-skjortene heter boom-boom :-)

Om ei ukes tid håper vi å komme på brukbar nettilkobling slik at vi kan få lagt ut noen "tyngre" bilder og videoer som ligger på vent. Vi kjører nå reserveløsning med mobilt breiband.

Vi sees om ei ukes tid - ha det flott i minus 10-15 alle sammen. Vi er +40 i forhold til dere, og foreløpig kjennes det bare godt - sannsynligvis enda bedre etter ei uke i Sihanoukville og et par dager i Phnom Penh!

Vi drar hit, og så vidt vi skjønner er det de samme Beer Brothers som har live-musikken - de har holdt ut siden sist vi var der for 2 år siden med sin "Bulli bulli", så dette er bra for sjel og legeme :-)

http://www.canbypublications.com/sihanoukvilleads/aquarium-bungalows-sihanoukville.htm

På saken...

Speedy har vært nevnt før, og generelt sett møtes vi med en dundrende taushet. Men nå har vi fått et svar pr epost, etter å ha sendt inn et skjema med målinger. Siden vi ikke er helt utlært i bahasa ennå, måtte vi ty til Google translator - og da ble alt ble meget klarere...


Mr Terje Møgster Eksellense


Takk for at du kontakter oss via kundeservice i Portal Channel Telkom.co.id.


Knyttet til klagen Mr Terje om ofte eller flere tall slike raske migrasjon.
problematiske avbrudd rask tilkobling, for å lette kontroll av tekniske ber faren om å få rask innretning


Dermed gir vi oss, for din oppmerksomhet og bekymring til tjenestene Mr. Telkom vi takker deg.


Varm hilsen
Pt Telkom



Hva hadde verden vært uten Google, mon tro... Men vi har ennå ikke gitt oss. I dag fikk vi målt download 0,02 mb/s, ganske utrolig at det kunne måles med ping 699, så det står fortsatt til liv av og til.

Nedenfor er det uskyldshvite Speedy-modemet, og ved siden av vårt forhåpningsfulle og mere tilbaketrukne ip-tlf-modem. Sistnevnte håper ihvertfall på bedre tider.....

Et snev av eventyr....

Det er sjelden klarvær i jakarta, det er stort sett disig hele tida. Det var sånn i går også, men helt plutselig åpenbarte det seg et eventyr av en fullmåne. Det varte ca 10 min, og vi rakk å samle oss til å ta ett eneste bilde. Det ble ett skudd i blinde, og da vi hadde stilt inn kameraet var klarværet slutt. Uansett, fantastisk mens det stod på!

Gallerier og andre butikker

Et galleri her i Jakarta ser vanligvis ut som en markensbod fra gata, og innover er det langt og smalt og innholdsrikt. Ganske så annerledes enn de kjempestore sentra som det er så mange av, men til dels både bedre service og vennligere og proffere betjening. Her er noen av de galleriene og kjøpesenterbutikkene som vi er godt fornøyde med å være kunder hos.

Vi har fått henvendelser om større bilder og skrifttyper, prøver oss med dette.

Batavia Art Gallery i Kemang - verandamøbler og spesialbestilte puter til spisestuestolene:

Yavani Art, også i Kemang - krukker fra Lombok til uteplanter, behørig og kjapt klargjort for verandabruk

St. James i Pondok Indah Mall (PIM). En veldig liten butikk ved siden av det ruvende SOGO. De selger porselen som produseres rett utenfor Jakarta for britiske firmaer.Vi bestilte mye, for nesten 10 millioner IDR (ca 6500 NOK) - fikk utmerket service og 6 espressokopper på kjøpet. Det rare er at vi bestilte en bolle de hadde utstilt, men denne kunne ikke skaffes fra fabrikken, verken nå eller seinere - og vi kunne heller ikke få kjøpe den de hadde til utstilling, så vi får følge med.... Her er det stor aktivitet da vi hentet bestillinga.

Og så fra Pasaraya, da. En vannvittig stor butikk med kunst og brukskunst, der vi har kjøpt spisestue og stadig er innom. Her en liten del av dukkeavdelingen, en bitteliten del av hele butikken der det stadig ommøbleres og vi enda ikke har sett et støvkorn. Kommer nok tilbake til denne, for det er overveldende.... Alle dukkene har kort som forteller litt om historien de fremstiller.

Vær og dagligliv pr 21. november

Regntida fortsetter. Det er daglig heftig lyn og torden her i varmen. Bilde her fra ei lita skur som i følge Terjes værstasjon hadde gitt 31 mm på 20 min. Som dere ser trives fønixpalma og gullranken godt med regntid.

Denne helga har vi god tid til å se på været og blogge, syke begge to. Det måtte vel komme. Terje er dårlig i magen, og jeg har en forkjølelse som blomstrer på fjerde døgnet. Bra vi ikke hadde reiseplaner. Det går i frukt og lite annen mat, samt "medisinsk" brandy. Den planlagte fotosafarien i nabolaget her er utsatt, men den kommer etter hvert. På bildet litt lengre ned jobber Terje med værstasjonen. Skal få noen til å sette vindmåleren på taket etter hvert, men siden det betyr innsyn i andres bakyards overlater vi det heller til vaktmesteren eller Saeful.

Enda en grunn til å holde seg hjemme er likviditeten. Her skal veldig mye betales kontant. Vi har handla mye, og vi har jo limit på kontantuttak. Pr. nå har vi til sammen bare ett kort som tåler uttak, så vi kjører det så lenge moroa varer..... Denne uka har vi imidlertid skaffa oss lokal bankforbindelse, i håp om å slippe så mye kontantbetaling, og i hvert fall kunne ta ut kontanter i bank når det er penger på konto.

Brandy har vi fått kjøpt via en kanal vi ikke helt forstår, som visstnok er lovlig. Kun kassesalg. Samlebestilling på ca 10 kasser ble godtatt. Tror den er "lovlig" fordi "de rette personene" får sine deler av avansen.....

Den lokale bankforbindelsen er i internasjonale HSBC som er strategisk plassert i samme bygg som Statoilkontoret. Men så viser det seg altså at Skandiabanken, der Terje har lønnskonto, ikke kan overføre til Indonesia.... Enn så lenge, til vi får på plass en enklere løsning, så må dette skje via min dnbnorkonto.

Fredag var vi på middag med næringsfolk og offisielle i den lokale statoildirektøren, Tor, sitt mildt sagt formidable hus. På sjåførmunn omtales det som "President Palace." Glad vi ikke har stort representasjonsbehov og behøver å bo i noe sånt. Besnærende med heis i toetasjes hus, og lekkert var det jo, men vi har mye finere uteplass med stort tak over her i Teladan :-) Med skrantende helse, mere realisme og mindre optimisme, burde vi droppet den middagen, men det var hyggelig og interessant å møte selfmade nordmenn i Jakarta som hadde tydelige synspunkter på landets systemer og kunne fortelle mye om det. Et høydepunkt var det da ett av borda raste sammen så rødvinen spruta over damasken.... Det var neppe innlagt i programmet;-) Jammen bra vi ikke hadde med kamera, for det hadde vært litt ufint å ta bilde ;-) Forøvrig så traff vi dama med alkoholleveransene der. Hun er gift med en godt voksen, norsk forretningsmann og hun er åpenbart ingen nikkedukke.

Så måtte vi heller droppe gårsdagens karaokekveld hos Mona og Geir. Det ble tidlig kveld her, og intet stort tap for karaoken. Vi gjør oss best i koret begge to.

I morgen er det avtale om at gartneren skal ta en ekstrajobb med omplanting av våre uteplanter til de nyinnkjøpte krukkene. Og så må vi få inn badebetjenten, som også er en slags vaktmester, til å ordne med litt opphenging på veggene. Så begynner det vel å hjelpe før vi drar på ei ukes ferie fra lørdag.

Vi drar dit vi er kjent og ikke behøver å takle så mange nye inntrykk. Det blir habilitering i Sihanoukville, Cambodia, samme plassen som før. Der veit vi nøyaktig hva som venter, hvor vi bør dra med motorsykkel til fredelige strender, og hvor vi skal handle gin og tonic til sundowner'n. Det skal bli veldig deilig etter en måned med nye inntrykk i ett kjør.

Med frihet til å velge....

Da vi kom hit ble vi mektig imponert fordi vi fikk en stor og en liten søppelkasse utenfor. Aha - de har faktisk kildesortering, tenkte vi.... Ivrig spurte vi om hva som skulle i hvilken søppelkasse - for kildesortering av søppel føler vi at vi behersker brukbart. Svaret var; det kan dere velge selv!

Det minner faktisk litt om Carl I. Hagens utspill (som var toppnyhet på Aftenposten nett i nesten ett døgn) om at vi skal velge selv og overlate til private å finansiere asylsøkere.
 
Men det går sin gang, og her er det  overlevelsesinstinktet som gir en form for kildesortering slik private "trafikkbetjenter" sørger for at trafikken ikke går helt i stå.

The riches of recycling: A woman and her child collect newspapers discarded after being used to cover the floor of the front yard of Al-Alzhar Mosque to accommodate more prayer-goers during Eid prayer, in South Jakarta on Tuesday. One kilogram of newspaper fetches about Rp 200

Ikke vet vi hvor det blir av papp, papir og plast herfra, men borte blir det - og det er ikke i dunken..Ovenfor et bilde av kildesortering for å overleve, tatt i forbindelse med pågående høytid.. 200 IDR er ca 13,50 NOK, og i denne situasjonen ble det nok en del lønn for strevet.Bilde fra Jakarta Post.

I morgen er det Muslim Day of Sacrifice (Idul Adha) - ellers mest om Speedy...

Det betyr en deilig fridag for oss, helligdag for muslimene. Det handler om Abrahams ofring av sin sønn, en historie de fleste av oss kjenner fra en annen kant. Dette markeres på den 10. dagen i den 12. måneden, merk at muslimsk nyttår her er 7. desember - også en frionsdag. Greit, og så vidt jeg kan se, riktig forklart på det kjekke Wikipedia http://en.wikipedia.org/wiki/Eid_al-Adha. Men det er tolkingsmuligheter, og ikke alle er helt fornøyde med myndighetenes fastsetting av dato.http://www.thejakartaglobe.com/home/muhammadiyah-to-mark-islamic-day-of-sacrifice-day-earlier-than-indonesia-govt/405519 En viktig dag for muslimene, men det er visstnok åpne butikker, og vår sjåfør Saeful har sagt at han kan kjøre (overtid er bra greier, da...) 

I dag har jeg forøvrig offisielt meldt meg som fan av vår internettleverandør Speedy - og det på selveste Facebook. Måtte det hjelpe....Ellers har jeg ventet en del på dem mens Saeful har vært Jakarta rundt på oppdrag: byttet defekt riskoker, betalt tv-abonnementet kontant, hentet 5 store potter til uteplantene vi har kjøpt og reklamert på de putene til spisestuestolene som vi hadde bestilt og som ikke passet. Og jeg venta "store høl i jorda" fordi det tok så lang tid. Så snakket jeg et alvorsord med meg selv og sa "Det tar selvsagt ikke kortere tid selv om ikke jeg sitter i baksetet..." Det var klokt sagt, for tre timer på disse oppdraga - det var godt jobba det!

Nå er feiringa åpenbart i gang. Det er stor stemning og ustoppelig kalling fra vår nærmeste høyttalende moskè, men det er faktiusk helt greit. Det er sånn det er her. Vi undres oveer stadige salutter uten at vi ser fyrverkeri, men det finner vi nok ut av etterhvert. Forøvrig så har vi nå fått god tro på Imanskoler med innlagt sangundervisning ;-)

Som sagt har Saeful vært ute på oppdrag i dag, og han er både tjenestevillig og effektiv. Sist lørdag bestilte vi potter som skulle behandles for å bli waterproof, til våre relativt nyervervede verandaplanter. Disse har Saeful henta i dag, og svært så forskiftsmessig lagret i garasjen. Jeg hadde tenkt å bare be ham sette dem på plenen til gartneren kan ta omplantinga.... Dessuten har han bytta en riskoker som var lekk i lokket, og reklamert på spesialbestilte puter hos vår helproffe leverandør Galleri Batavia. Og det er sjåføren.

Vår hyggelige maid, Nining, har levert ferdigstrøket tøy "en masse". Det er klær som har vært knødd i flyfrakt, og som så verre ut enn noensinne. Hun har fått beskjed om at det ikke haster veldiug med alt, men det kommer på hengere på løpende bånd. Hun jobber jevnt og ufortrødent, Nining er rett og slett staut!

Noen som lurer på hva husfruen gjør? Det er lite av praktisk nytte...... Men i dag snakket hun med en representant for Speedy på tlf. Gsanske interessant, for han snakket mest bahasa og jeg snakket mest engelsk. Han ringte selvsagt mens begge de gode hjelperne var ute på felles handletur.... Han skulle komme hit, så jeg venta. Han kom ikke. Men plutselig økte download fra 0,04 til 2,08 mb/s. Noe hadde ihvertfall skjedd :-) Vi krysser fingrene, og håper det hjelper å offisielt å "like" leverandøren på frb - muligens i overkant ambisiøst å kalle seg Speedy uansett....

Nå griller vi høytiden inn meed fisk og krabbe her i Teladan, Kav 6 - Imamen og hans hjelpere synger på fjerd timen!

På super'n og hjemme

På Super'n kan man få det meste ganen måtte sikle etter, og det er en sann fornøyelse med krydderlukter og ferske råvarer på is i ferskvaren. Og ferskvareavdelingen er stor og delikat overalt. Men i dag fikk jeg lyst til å rope høyt. At det er lilla, blinkende juletrær er så, at det er musikk over høyttalerne kan jeg til nød også leve med - men i dag var det Rybak og hans eventyr som strømmet ut fra høyttalerne. Og da fikk jeg lyst til å rope: "Jeg melder dere til TONO!!!!"  

Men jeg behersket meg, gikk rolig videre til ferskvare avd. skalldyr, og der handlet jeg kjempereker som vi skal innvie grillen med i kveld. Det blir sammen med ei flaske høyst ordinær, men god, hvitvin til NOK 210.

Grillen trengte ny kobling så grillinga ble utsatt til i dag, men det er ingen sak. Saeful har inspisert, vært ute på handling og montert. Med god hjelp av Nining (!) fikk han også testfyr på den. Det skal bli et herlig måltid med ris fra vår nyinnkjøpte, elektriske riskoker  - som i følge Nining er absolutt nødvendig i et møblert hjem. Legg merke til at Saeful har batikkskjorte med matchende bukse og ikke uniform - det er fredag.

Dette med Rybak minner meg på da vi var i Kina, i den sjarmerende byen Pingyao med flott Ming-arkitektur, for noen år siden. Det var forresten da jeg trolig forsinka store deler av togtrafikken i Kina fordi jeg hadde forvekslet ankomsttid for nattoget med plassnr, nektet å stå opp en halvtime "for tidlig" og toget stod der - kineserne vil ha folk på rett sted! Men innenfor bymurene, på et veldig trivelig pensjonat så fikk vi ved siden av frokosten....Secret Garden... En annen GP-vinner. Så er tydeligvis GP en heftig eksportvare. Vi har da vel noe bedre å by på?

Flyfrakta kom som avtalt i går. En hankeløs kopp, ellers alt helt fint. Alle eskene hadde tydelig vært sjekket, men så ble heldigvis alt godtatt som "used things." Vi var mest spent på de bløte matvarene som tyttebærsyltetøy og kaviar, samt elektronikken. Dette gikk fort, i forhold til estimert "worst case", og vi er veldig fornøyde. Nå bor vi her, mere og mere :-)

Både Nining og Saeful jobbet som helter, og på få timer var det full oversikt over alle 24 kolli, og alt kjøkkenutstyr var vasket og ryddet på plass. Jeg hadde nok med å peke, og redde unna det vi ville ta oss av selv. Til lunsj etter innsatsen spretta vi disse forunderlige sakene med knekkebrød, makrell-i-tomat og kaviar, og hadde majones, tomater og frukt i reserve. For Saeful var knekkebrød en helt ny greie, men de spiste godt begge to. Er litt usikker på varianten kaviar m/tomat som begge prøvde, men mine anbefalinger ble ikke fulgt. Det er veldig hyggelig med en slik felles greie etter felles innsats, og såpass håper jeg vi klarer uten at rollefordelingen går i tull her. Det virker greit så langt. 

Kjendiser som er innom og vi som skal bo her ei stund

Det strømmer på med store og små kjendiser her i Jaakarta. På de få ukene siden vi kom har både Solheim, Støre og Obama åpenbart seg. Her er nok både Solheim og Støre å betrakte som små - kanskje C-typen - men Obama er utvilsomt stor her også. Fordi han er President ini AS (Amerika Serikat) og fordi han har trådt noen av sine barnesko, og helt sikkert skaffet seg noen træler under beina, her. Forøvrig merker vi svært lite til ståheien her hos oss i Teladan, og her blir det nok større festivitas når Ole m/fam kommer i januar og Torgeir sannsynligvis i februar. Mere om AS-presidentens besøk på http://www.thejakartapost.com/

Her hos oss går livet sin vante gang. Badebetjenten gjør sin jobb fra ca 07.00 slik han gjør hver mandag, onsdag og fredag - uansett vær og prominenser i nærheten. Husfruen nyter morgenkaffen, avis og web-nytt på verandaen etter at husherren med press i buksene og forbilledlig nystrøket skjorte har satt kursen mot kontoret, etter en kjapp svømmetur.... Og shoppinga fortsetter, men nå begynner det å hjelpe på.

Presidentbesøket dekkes selvsagt som seg hør og bør. Barndomsvenner i intervju på TV, noen av hans mors forskninbgsarbeider fra forrige århundre er oversatt til Bahasa i anledning begivenheten, det er stor festivitas og demonstrasjoner. Begeistringen er selvsagt stor for at han hilser på det nasjonale språket og lovpriser nasjonalrettene Nasi Goreng og Satay (og vi er nok mange som er enige med ham i at det er godt!) Men ellers så merker vi lite til dette besøket, og i dag drar han videre til sin barndoms dal. Trafikken går sin vante gang her vi holder til, og da vi passerte presidentpalasset på klss hold søndag var alt helt rolig. 8 km unna her vi bor skjer det, så litt rart at vi ikke merker noe siden det selvsagt er et enormt sikkerhetsopplegg og demonstrasjoner fra muslimske grupperinger.

I dag la Nining, Saeful og jeg ut på fellesshopping hos Carrefour, og vi har forhåpentligvis fått i hus det meste de trenger og litt til for trivselen. Viktigst var et kjøleskap som de skal ha ute i sitt område, for nå er det som stod igjen etter de forrige beboerne her henta. Det gikk unna i dag, og de ble svært fornøyde da de også fikk tv m/benk, vanndispenser, og en del mindre ting. Varene ble behørig sjekket og testet, spesielt ble kjøleskapmotor og antenneutgang på tv saumfart. De satte åpenbart stor pris på at de ikke fikk det aller billigste, men la på noen få hundrelapper slik at det ble noen valgmuligheter.

Jeg er litt sliten, og jeg har bare sagt hva vi skal kjøpe, fulgt med, dratt kortet og trykket kode - takk for at kortautomaten virket i dag, Det gjorde den ikke sist jeg var i denne butikken, som mest av alt likner på en kjempediger Europris m/ferskvareavdeling. På det øverste bildet vurderes vanndispensere, og på dette lastres varene inn i bilen med god hjelp av to butikkansatte.

Og hvis noen tror at jeg ikke gjør annet enn å shoppe så er det ikke helt sant, men det går fortsatt mye tid til det. Og enda så går det fortere for meg enn for mange. Første regning for internett måtte betales ved personlig frammøte hos Speedy-leverandøren. Jeg trakk en kølapp og satte meg ned sammen med ca 50 andre på veloppdragent, sosialdemokratisk vis. Etter noen min ble jeg henta til ei luke, og da oppdaga jeg at jeg var den eneste vestlige i lokalet. Ikke helt behagelig for en gammel sosialist det der, men jeg kan neppe forandre kulturen her alene. Det hadde vært direkte uhøflig å nekte, men jeg smilte kanskje litt unnskyldende til de som satt nærmest....

I morgen tidlig er flyfrakta meldt. Det er kjapt - spesielt siden den visstnok har blitt delt på 3 ulike fly, sikkert pga stengingen av lufthavna her. Det blir spennende å se hva som kommer, men vi satser på at grillen er med og at vi kian grille i morgen kveld. I kveld skal vi bestille salongbord og spise ute på en anbefalt restaurant i Kemang.

Jada, vi har det varmt med stadig tordenvær og dertil hørende dårlig internett/telefon/radio, men aldeles utmerket. Med litt flaks får jeg lagt ut denne uten resterende bilder.

En fin dag i "Sauna City"

Det er søndag, og vi har begynt å oppleve byen. Den gamle havna var et bra sted å begynne, synes vi. Og det ble en fin tur med masse inntrykk og sterke kontraster. En times kjøring hver vei, men sånn er det. Og så er det fint å følge med på kartet og bli litt kjent. Vår sjåfør Saeful er også flink til å gjøre oppmerksom på "headlights" vi passerer. Og dere - i dag er det bilder!

Vi startet med lunsj på Cafe Batavia. En gammel, hollandsk sak som er et "must" og har dertil hørende prisnivå. Men maten var god, og det var fint å sitte der med utsikt til plassen utenfor. Inne på kafeen hadde de mobilladere og lesebriller til utlån, og utenfor på plassen kunne man leie sykkel m/matchende hatt.

Etterpå gikk turen videre til selve havneområdet. Vi leide oss omvisning med guiden Bram og fikk en passe dose historie og kultur på god engelsk, og vi ble fraktet til fiskerlandsbyen med taxi-båt. Det var Bram som kalte byen for "Sauna City" - et veldig treffende navn.


 Det var fullt med båter på havna. Tidliger fraktet de tømmer fra Borneo, men nå er det så mye illegal hogst av teak at det fraktes rester fra palmeoljeproduksjonen, en slags humus. Spørsmålet om hva dette brukes til ble aldri stilt, for plutselig snakket vi om noe annet, og borte ble det. Terje var ombord i en båt og kikka, men jeg turte ikke gå opp bjelken og feiga ut. Nå bruker de 3 dager til Borneo, med seil tok det ei uke. Damer har de ikke ombord, for det betyr visst bare ulykke.....

Det ble lasta diverse mens vi var der. Fra sement til møbler, alt på gamlemåten.

Ole, Gerd, Gunhild og Kristine - dette bør dere få med dere i januar!

Taxiroeren var litt uheldig, vi kjørte oss fast. Ikke så rart, for det var trangt og brede, murte "skuldre" som helt klart var laget ved lavere vann. Men det ordna seg, han hoppa uti og fikk oss løs. Veldig glade vi ikke behøvde å stikke så mye som ei tå i det vannet. Forøvrig var roeren svært stolt av sitt nye gebiss og smilte ofte og bredt.

Hollandsk innflytelse her kommer vi nok tilbake til, men på havna så vi et godt eksempel på at de gjorde en del nytte for seg. Vannstanden var ca en halv meter over kaia, og sånt har hollenderne greie på.

Roturen var kort, men spennende, alltid interessant å se en by fra sjøsida. Vi så mest båter. Det var tre typer. Fraktebåter med striper vesentlig bygd på Sulawesi, fargene viste hvem som var eier, og så lastebåter (junks) uten striper som bygges på Java og selvsagt små fiskebåter.

På bildet to fraktebåter med samme eier, "svensk" stripe" og en junk i midten. Andre båter så veldig slitne ut, og det ble banka mye rust.

Fiskerlandsbyen har ca 5000 innbyggere hvorav ca halvparten jobber på båt eller den gamle havna, og resten jobber med andre sysler. På bildet vår "innseiling" til landsbyen. Dametoilettet i høyre billedkant, herretoilettet lå litt lengre ut.

"Gatene" i landsbyen var smale, 1-2m brede, og det var vått. Det gamle fiskemarkedet var stengt for dagen da vi kom ved tretida, men det var spor etter høy aktivitet i en stor, typisk hollandsk bygning.

Forøvrig hadde denne slitne landsbyen selvsagt en fin moske, en av Jakartas eldste.

På bildet her en mann som driver hønseoppdrett. Det er kanskje slike vi får servert som kylling ;-) Her har han buntet ca 5 og 5 og hekta buntene med levende høns på sykkelen og skal ut og møte markedet. Strålende blid på tur ut i det nyere Jakarta fra den gamle fiskerlandsbyen.

Denne gamle fiskerlandsbyen og havna har åpenbart fått være i fred så langt. Den gamle bydelen rundt har også mange bra oppussingsobjekter, men noen nye bygg og bl.a. hoteller og noen små maller har poppet opp. Men foreløpig altså ikke noen "Aker brygge" slik vi har sett i mange andre storbyer. Fiskerne har kort vei til jobben, og "mottaket" med marked er midt i landsbyen. Men kontrastene er der. På bildet nedenfor, som er tatt fra fiskerlandsbyen, ser vi den nye tida med høyblokker smyge seg nærmere. Forøvrig etterlater ikke bildet noen tvil om hvor det blir av søpla....

På hjemveien ble det ørlite mere shopping, i dag gardintrapp og en elektrisk insektdreper for utendørs bruk. Denne dreperen har klart to insekter på 3 timer, så helt overbesviste er vi ikke ennå. Men vi har spist biff og kokte poteter, første "norske" middag etter at vi kom - namnam!

I morgen blir det alvor med språkopplæring. Det blir spennende!

mot svart belte -

Det mangler ikke på mannskap. Vår Saeful bistår i orange.

og det handler om shopping! Muligens ikke målt i hvor mye jeg har handla, selv om det er en god del - mest kjedelige nødvendigheter som plastbokser, handklær og kleshengere. Derimot har det gått med mye tid. Shopping her fortoner seg ganske annerledes enn det vi er vant til i Norge, og kan være frustrerende. Av den mere hyggelige shoppinga er planter som selges i spesielle områder langs veien. Vi har shoppa flotte, store uteplanter og lekre orkideer som vi også skal ha ute. På bildet lastes det planter inn i bilen. Og vi var så gode til å prute at vi fikk en på kjøpet....

Kort oppsummert vil jeg si forskjellene vesentlig handler om tilgang til butikkpersonale, tidsforbruk og stadige ommøbleringer i butikkene....

Har vi bruk for betjening hjemme, så er det ofte et slit av en jakt å finne noen. Her er de overalt - de er mange, de er blide og de er veldig tjenestevillige! Av og til er det så mange ansatte som pakker opp og pakker ned, flytter på ting og vil hjelpe, at man knapt kommer fram. Egentlig helt greit, de er høflige og holder seg på en meters avstand når man sier at man bare vil kikke, og så blir det mange tiltrengte arbeidsplasser..Men av og til er det veldig mange av dem, og de fleste kan minimalt med engelsk. Det med språket er jo ingen overraskelse, det er sånn det er. Her gjelder det å lære seg tilstrekkelig med bahasa. Kurset starter mandag!

Ting tar tid, veldig mye tid....  Det er språkproblemer og kulturforskjeller. Det er uvant for betjeneningen at vi bestemmer oss for å handle uten at de har fått vist fram alle alternativer og demonstrert muligheter. Sjekking av varen kan ta tid. Elektriske artikler pakkes opp, testes og pakkes ned i originalemaballasjen - med isopor og plast - før kunden oftest utstyres med en lapp og må gå til cashier mens betjeningen bærer varen samme vei. Sånn tok det meg ca 1 t å kjøpe en enkel handmikser, og det var etter at jeg hadde bestemt meg for hvilken jeg skulle kjøpe. Mine forslag, f.eks. at jeg kunne ta med mikseren og la emballasjen bli igjen, ble ikke godtatt. Veldig uvant for oss at vi ikke bare kan betale og gå med varen under armen når vi er klare for det.

Men det aller forunderligste er denne ommøbleringa som stradig skjer. Har man vært i en butikk, bestemt seg for å handle og vet nøyaktig hvor sakene er, da er det stor fare for at man går feil og ikke finner noe neste gang man kommer dit. For det flyttes og ommøbleres kontinuerlig. Torsdag hadde jeg en gjennomtenkt og god plan for butikken Pasaraya som har mye fint og rimelig kunsthåndverk, og fine bruksgjenstander i tre til mindre enn halv pris av det plastikk koster. Denne butikken er kjempestor, anslagsvis 2000 m2 og sikkert en million gjenstander med stort og smått. Torsdag var det fullstendig ommøblert siden sist jeg var der, og mine planer forsvant som en ånd i en fillehaug..,. Jeg fant ikke igjen noe av det jeg skulle ha, ga opp og dro hjem! Sånne triks for at folk skal oppdage mere er ikke noe for denne shopperen. Mandag blir det et nytt forsøk sammen med Elisabeth som også er relativt nyankommet og fortsatt er i shopping-mode. Forhåpentligvis får jeg utrettet noe.

Men alltid minst ett unntak. Vi handla verandamøbler på ca 30 min, og disse ble levert aldeles presis av 3 staute og hyggelige karer. Og der var det ikke noe tull. Møbler plassert og ferdigstilt - til og med vasket - i upåklagelig tempo. All ære til Batavia Art Gallery og deres transportører. Galleriet var trangt og overfylt, men produktene og servicen aldeles upåklagelig! Jada, de fikk brukbart med driks, selv om transporten var inkludert :-)

Forøvrig så har vi stor glede av Saeful stadig vekk, i tillegg til at han er en flink sjåfør og velldig godt kjent i denne kjempedigre byen med en vannvittig trafikk. Vi oppgir alltid hans telefonnummer som reserve. Han forklarer veien, oversetter, formidler beskjeder og bistår med stort og smått. Alltid like blid. Tror vi har vært veldig heldige med ham. Så har han kanskje vært litt heldig han også. Han har bønneteppe i garasjen, og når det passer i forhold til våre behov får han gå i moskèen i arbeidstida. Det er visst ingen selvfølge, men helt greit så lenge han er tilgjengelig når vi har bruk for ham, synes vi.

Vi venter på flyfrakta som faktisk skulle komme sensasjonelt fort og lande i Jakarta i dag. Men kun det nasjonale flyselskapet Garuda er operativt nå pga vulkanutbruddet, så vi får bare vente i spenning. Men mange har større problemer pga den lunefulle Mount Merapi, så vi får bare lene oss tilbake i våre nye verandamøbler, og vente tålmodig på nytt om våre kaserollefrakt......

Med lisens til å vente........

.....og ellers ikke gjøre særlig nytte for seg. Sånn har jeg det nå - litt deilig og litt slitsomt!

F.eks. fredag venta jeg på service fra Speedy, i går venta jeg på levering av møbler, og innimellom har vi venta så lenge at vi ga opp ang. prisen på en kaffepose - og i går kveld på at to meiseliknende fugler med rede på verandaen skulle avslutte sitt besøk i stua og kjøkkenet. Og så venter vi på flyfrakta vår, men nå er det visst like før vi kan begynne å regne 2-6 uker, bare de finner fly som kan ta den med fra Oslo og hit.

Men det er nå så, været er bra og lokalitetene her er aldeles utmerket. Skumlere er det med Mount Merapi som hadde nytt kraftig utbrudd i går med anslagsvis 2 mill m3 stein og jord uten forvarsel i en radius av 5 km. Folk tvangsevakueres, det er nær 70 000 flyktninger og problemer med å ivareta flere. Kansellering av flyavganger blir liksom ikke det store.... Og Mount Merapi har det visst heller ikke travelt - alle må bare vente på hva som videre skjer. Tre mindre utbrudd i dag.
http://www.thejakartapost.com/news/2010/11/02/scientists-indonesia-eruption-could-last-weeks.html

Servicemannen fra Speedy skulle komme fredag, og jeg venta. Lurte meg bare ut en tur og handla litt mens det var fredagsbønn, for da skjer det ikke så veldig mye. Han kom søndag kl. 13. Da var vi ikke hjemme, men Terje kom seg hjem, og vi ble flytta over på annen server. I går var det bra, i dag litt opp og ned med internett, haltende radio og dårlig ip-tlf. Men det kommer seg. Problemet er mest opp- og nedlasting fra utenfor Indonesia nå, og noe labilitet på det må vi nok leve med.

Men som sagt: Her i Teladan er det ok å vente, og spisestua kom i dag. Den passer bra til det vi har fått med fra Landlord  i denne digre stua, så nå kommer vi i gang mere med møbleringa. Stua er faktisk 100 m2 har Terje målt, og den er stor - synes vi.

Da klokka ble stilt tilbake i Norge dro vi fra, og ligger nå seks timer foran. Midt i lunsjtida hjemme har vi spist utmerket stekt ris med grønnsaker og sjømat som Nining hadde laget, og så har vi svømt noen 12-meters lengder i behagelig troperegn. Nå nyter vi tidligkvelden på verandaen. Det er varmt og mørkt, og fra vår nærmeste moskè kalles det til bønn.

Vi putter på noen bilder etter hvert. Under er det stua bak de store vinduene på verandaen, kjøkkenet bak vinduene til høyre og soverommet til venstre,

Når vi får unnagjort en del av denne obligatoriske ventinga, så skal vi nok løsrive oss litt herfra og oppdage mere av byen og omegnen.