Vi anskaffet to mangotrær, og Nining og Saeful har ansvar for hvert sitt sammen med Rakim. Hvert tre skal ha 10 l vann pr dag, og nå regner det ikke. Vi har høsta 4 mangoer så langt, alle fra Saeful sitt tre som i utgangspunktet var minst. Det vokser enormt og mangogartneren er svært fornøyd :-)
Når vi høster moden mango er den helt fantastisk. Det er jo sånn også her i mango-land at man høster litt tidlig og ettermodner for å unngå at bløt frukt skades i frakt. Vi kan ikke ta med mangotrærne hjem, så vi har sagt at når vi drar tilbake til Norge så skal Saeful og Nining få hvert sitt. De synes at dette er veldig moro og steller trærne godt.
Saeful sitt tre står på framsida og har nok vært utsatt for noe slang :-( . Håper vi slipper å flytte det. Ny fase nå etter moden frukt - treet skyter masse nye skudd og det skal etterhvert gjødsles og klippes litt. Vi tror at saken er i de beste hender hos Saeful og Nining:-)
Asti på kontoret har fått sin Arief, og vi var i mottakelsen i går. En artig opplevelse. Helt greit at vi ikke var invitert til vielsen, for den var klokka 08.00. Når de begynte å pynte brura veit vi ikke, men det må ha vært tidlig. Utgangspunktet var ei veldig pen dame, men det ligger nok noen pyntetimer bak resultatet likevel...
Det meste starter veldig tidlig på dagen her, så også med vielser. Denne var altså 08.00. Mottakelsen var 11.00 - 13.00. Nining mente det var best å komme 11.00 - 11.30, så det gjorde vi. Det meste av researchen vår traff, men ikke alt.
Det stemte at vi skulle skrive oss inn i protokoll, og vi leverte anonym konvolutt med penger i ei "kollektkasse," "going rate" for oss er 500 000 rupiah, ca. 330 kr. Det stemte også at brudeparet med foreldre stod på et podium hele tida og handhilste med dette handtrykket som er spesielt for oss - med flate hender. Og det gjorde de hele tida... Vi fikk oss en matbit etter å ha stått i kø og handhilst.
Det som ikke stemte var at herrer måtte ha langerma skjorte. Det skal helst være batikk her, og Terje har to fine batikkskjorter som han ofte bruker på batikkdagen fredag, men begge med kort erme. Det var mange med korterma der, og Terje stilte i hvit skjorte M/SLIPS. Han har diverse ganger vært den eneste u/slips - dette var første gangen han var den eneste med.... Fruen stilte faktisk i batikk....
Nedenfor er et bilde av invitasjonsdokumentene, noen av dem på flere sider.
Det er en stor botanisk hage i Bogor, ca en times kjøring fra Jakarta, som også har et fint zoologisk museum. Der var vi i går, sammen med vår gjest Jani fra Finland. Kjempestort område og selvsagt varmt, så greit å ta det "the american way" med litt biltransport fra sted til sted.
Her fra orkidehagen. Vi kjøpte også et par eksemplarer som vi skal prøve å dyrke fram selv.
Det var mange, kjempedigre trær fra ulike kanter av verden med varmt klima. Her er Terje inni ei rot. Han kom seg ganske fort ut av dette hullet da han oppdaga at det bodde noen andre der....
En attraksjon i hagen er verdens største blomst som kan bli 3,5 m høy. Den blomstrer imidlertid bare ca hvert 3. år og da varer det ca en måned. Vi fikk vite at den antas å blomstre på nyaåret, så vi får følge med og ta en tur når det skjer. Akkurat nå var det ikke annet å se til den enn en plakat og et gjerde. For øvrig kunne Saeful fortelle at det er noen ville eksemplarer i nærheten av landsbyen hans, så kanskje det er til Kuningan vi bør ta turen en gang det er blomstring.
Det er fortsatt "dry season," selv om vi fikk ei kjærkommen skur,ca 40 mm på en snau time i forrige uke. Første nedbør av betydning måneder. Og det er tørt, også her i vanligvis så frodige Jakarta Selatan (sør). Idul Fitri gjorde også sitt, da var "alle" bortreist. Så nå er plenen vår sånn
og stadig flere trær får "høstfarger"
Verre er det likevel at det i deler av byen er problemer med vannforsyning, og at prisen på drikkevann har begynt å stige. Like greit at regntida setter inn snart.
Og nå snakker vi ikke om alt det vi samler på i skuffer og skap, i kjeller og på loft. Nå handler det opp pass og oppholdstillatelser (KITAS). "Ting tar tid" i dette landet, men nå har vi endelig fått tilbake pass og KITAS etter et par runder og en extencion. Godt å ha kontroll på.
Fortsatt mangler to kort, uvisst av hvilken grunn, men vi har ihvertfall så vi kan forlate landet - og komme tilbake - ved behov. Dessuten kan vi få handle "duty-free" på dager det ikke er kontroll, betjeninga er i godlune og de fortsatt har "kvote" å selge av :-)
Aller viktigst nå at jeg endelig skal komme i gang med studier. Gleder meg til å starte opp med samling i Bergen til uka, så får jeg heller få tatt igjen det de hadde på første samling. Jeg har jo tid til det, hvis hue fortsatt virker etter 10 mndr der min viktigste oppdagelse er at jeg aldri kan klare å oppnå svart belte i shopping....
At denne lille fryseren på toppen her skulle være stor nok for oss, det er jo helt utrolig... Men her er ferskvarediskene så innholdsrike og prisene så stabile, at det er helt naturlig å velge ferskt. Hjemme har vi to digre fryseskap som til enhver tid er smekkfulle, og hver gang vi har "spise-fra-fryser-aksjon" så finner vi noe underlig. Det er sikkert bare hos oss det er sånn ;-)
Men nå hadde det balla seg litt på her også. Bl.a. fantastiske forsyninger med hjemmelaga pølser og kantareller fra Randi og Dag som vi hadde med etter sommeren :-) Dagens ryddeaksjon resulterte i skrei og boknafisk, førstnevnte rester fra skreifesten i februar og sistnevnte smugla inn fra Norge.
Så nå blir det skikkelig hjemmelaga fiskegrateng på torsk. Den står i ovnen, og vi gleder oss veldig! Hverdagsmiddag hjemme er søndagsmiddag her når vi lengter litt etter norske råvarer :-)
Idul Fitri (indonesisk begrep for det mange muslimer kaller Eid eller Eid al-Fitr) er en kjempefest, for veldig mange kombinert med de fleste av de få feriedagene de har i året. Det handler om de to første dagene etter Ramadan, som er helligdager, men festen fortsetter videre. I forkant av Idul Fitri gis det gaver og det sendes flotte kort, nesten som julefeiring hjemme i Norge. På bildet typiske Idul Fitri-kort. Selamat Idul Fitri betyr selvsagt - God/glad Idul Fitri. Mange paralleller i tradisjoner hos ulike kulturer ;-)
Både maid Nining og sjåfør Saeful her skulle ha fri 9 dager for å dra til sine "my country" og familier i Kuningan for feiring. Anslagsvis 5-6 millioner av Jakartas innbyggere drar til sine landsbyer for å feire. Noen for få dager, og noen for opptil 4 uker. Med tre fridager for Terje blei det ei hel ferieuke som bare tok to feriedager. Vi endte med Philippinene som reisemål. Mere om det seinere.
I forkant av Idul Fitri gis det gaver, og butikkene flommer over av forslag. Ofte ferdigpakker med matvarer. Her en tilfeldig utstilling fra supermarkedet på CITOS som hadde slike pakker i ulike prisklasser. Vi snekra sammen våre pakker selv, med kjeks, sirup, godterier og andre matvarer. Det er også vanlig å f.eks. gi religiøse klesplagg som Idul Fitri-gave, men det blei for avansert for oss.
Og så er det denne festen da, som vi naturlig nok bare har hørt om. Det er en familiehappening, og de aller fleste som har flytta til storbyene kommer hjem. Med 5-6 mill ut av Jakarta, ofte med hele familien og oppakning på en motorsykkel, sier det seg selv at det kan bli kaos. Det var satt opp massevis av ekstra busser, tog og fly også, men for mange ble det for dyrt. Den økende trafikken merka vi godt de siste dagene da noen begynte å reise, og veldig mange dreiv Idul Fitri-handel.
Det er sikkert ulike tradisjoner, men vi er naturlig nok best orientert om feiringen i Kuningan, der både Nining og Saeful kommer fra og reiser hvert år. Saeful kjørte motorsykkel og familien tok buss, familien Nining leide plass i bil (en stor en....for der dro de sammen med søster m/fam og bror m/fam og...) De tjener bra etter indonesiske forhold, de som jobber hos skandinaver. Vi dro til Filippinene, og gartner Rakim og pool-man Parto dro også hjem til landsbyene sine ei drøy uke, så her var det tørke for plen og planter da vi kom tilbake.
I henhold til muslimsk kalender starter nytt døgn ved solnedgang. Dvs. Ramadan var slutt ved solnedgang 29. august. Men festen starter ikke da, ihvertfall ikke i Kuningan. De spiser som vanlig om kvelden, sover og går i moskèen til morgenbønnen, før soloppgang. Etter morgenbønnen, dvs ved 5-6-tida på morgenen - da starter festen :-) Og da er det masse mat, musikk og moro. Det bakes og ordnes i forkant, og så grilles og kokkeleres det veldig når festen tar av. Vi fikk "Idul Fitri-kaker" både av Nining og Saeful. De var veldig søte, så klart at dette er tida for å slå seg løs.
Det er klart at med så mange som plutselig skal ha etegilde i ei uke etter 4 ukers faste så er det ei utfordring for handelsstanden. Tidligere har matprisene økt voldsomt til Idul Fitri, men i år har det gått bedre. Det jobbes statlig her også.
Jeg spurte Saeful hvordan et lite distrikt som Kuningan kan takle at befolkningen plutselig blir 15-20 dobla. Alle sover hos familien - der det er hjerterom er det husrom :-) - og det etableres et eget marked. Bl.a. for å kunne dra fram og tilbake til dette markedet, drar han med motorsykkel i stedet for å ta buss sammen med familien.
Må også nevne at indoneserne, etter loven, skal ha dobbel lønn i Ramadan-måneden. Det er ikke lov å jevne dette ut over året. Kan jo sammenliknes med feriepenger, og ordningen er utvilsomt populær.
