Flott helg i Cirebon 27-29.mai

Litt på etterskudd med blogging her.....men nå kommer det noen porsjoner. Det ble en svært vellykka helgetur til Cirebon, en by sør for Jakarta. Vi hadde et behagelig møte med togtransport (vel og merke i vogn med A/C) og det er fint å se landet fra tog. På bildet en loiten stemningsrapport fra stasjonen i Cirebon. Til venstre avisselgeren og til høyre en som tjuvleser....

I Cirebon installerte vi oss på et helt bra hotell, og vi tilbrakte helga med byens historiske sus, og ikke minst - besøk hjemme hos Saeful og Nining og deres familier i "barndommens dal". "My country," som de begge omtaler området Kuningan like ved byen Cirebon der de faktisk kommer fra hver sin lille landsby, ca 15 min med bil i mellom - langt og bratt uten bil.....

Det endte med at vi tok tog begge veier, Nining og hele familien Saeful kjørte bil fram og tilbake, og så kjørte Saeful oss lørdag og søndag.Og alle hadde ei flott helg. Høydepunktene for oss var besøk hjemme hos Saeful og Nining der vi fikk møte mødrene deres. De er med rette veldig stolte av hjemstedene sine. Det må bli en del bilder fra ei begivenhetsrik helg fordelt på noen flere blogger.

Først gikk turen til Trusmi, et senter for tradisjonell batikk. Der fikk ved se hele den originale og svært omstendelige handverksprosessen, og handla litt. Vi ble tatt godt imot og fikk omvisning på denne fabrikken, artig med sånt som er helt autentisk, og ikke lagt opp for turister.

"Showroom" var av i likhet med fabrikklokalene av det enkle slaget, men de hadde mye fint i tekstiler, samt diverse priser for utmerket kvalitet.

Etter Trusmi tok vi turen til et veldig spesielt vannpalass, Gua Sunyaragi.Ikke så mye vann nå som i tidligere tider, men et utall av grotter og trapper som tildels ikke førte noen steder. Grottene var for meditasjon og bønn og mange reisende var innom. Det var ulike bønnegrotter for de som skulle til Mekka og de som skulle til Shanghai - og sultanen ønsket alle lykke på reisen Steinen jeg tar på her måtte ikke kvinner røre i tidligere tider, for da ble de ikke gift. Guiden vår dukket plutselig opp, og det var en artig, språkmektig mann som fikk hjelp av en som stadig dukket opp med et tent stearinlys da vi var inne i tunnelene. På ettermiddagen var vi hjemme hos Saeful.

Søndag var vi først hos Nining, og etterpå besøkte vi stedet der forhandlingene med hollenderne (etter at japanerne ble slått i 2. verdenskrig og hollenderne ville ha tilbake kolonien sin) fant sted under ledelse av Lord Killiarn, bedre kjent for sin innsats i Hong Kong. Det var en fin plass, men det var egentlig et hus med bilder og trolig like interessant for oss som Eidsvoldsbygningen i seg selv er for utlendinger i Norge... Så kan det nevnes at avtale ble undertegnet, men hollenderne oppførte seg såpass dårlig at kravet om selvstendighet stadig ble sterkere internt og presset fra omverdenen økte. Indonesia ble selvstendig i 1949. I denne "Eidsvoldbygningen" var det som vanlig populært å bli fotografert sammen med vestlige, og det var bare oss å velge mellom. Damene her spurte Terje om å bli venn på Facebook, og han svarte elskverdig at der er han dessverre ikke, men at der er jeg.... Så nå er jeg venn med Neng og Dhe...og på dette bildet "tagget i et album" med bl.a. følgende hyggelige kommentar

 

Neng Rina velkommen til mitt land...:)

31. mai kl. 10:15 · · 2 personerDu og Dhe Choerunnisa Oktavanni liker dette.

Utrolig mange hyggelige mennesker vi møter overalt, og Cirebon var en veldig hyggelig by der det er mere å oppleve enn det vi rakk nå. Vi staser på en tur en annen gang også.