Cirebon 2 - hjemme hos Saeful

Her er vi hjemme hos Saeful og selveste Ibu Masri. Det var veldig hyggelig, og de satte åpenbart stor pris på besøket. Saeful er yngst av åtte, hvorav to halvsøsken - en morens og en farens. Huset har Saeful fått,  men han og familien blir nok i Jakarta noen år til - markedet for expatsjåfører i Cirebonområdet er nok heller lite.

Her fra den lille landsbyen med huset til venstre.

Området er innenfor "Ring of
fire" og den nærmeste store vulkanen er i følge Saeful nærmere 4000 m. Det er lenge siden siste utbrudd, og vulkanen sjekkes årlig. Saeful har klatret den en gang, og det var visst en hard tur, også for en innfødt.

Det var en veldig hyggelig og humørfylt familie vi møtte, og for første gang fikk vi også hilse på Saefuls kone og barn. Her er de samlet i Saefuls "my country"

Vi ble tatt veldig godt imot selv om vi ankom midt i en av Ibu sine bønner. Vi ble servert varmt vann, kokosnøtter som Saeful var ute og henta og "kopi dengan krim dan gula" - det er kaffe med fløte og sukker, veldig populær alt-i-ett-pose. Uvant for oss var at bare vi fikk, de smakte ikke engang på Freia melkesjokolade som vi hadde med. Uvant for oss var det også at gaven til Ibu ikke ble pakket opp, men lagt inn på soverommet. Og det ble ikke takket. Kulturforskjeller i praksis :-)

Foto er noe luksus vi driver med, og vi tok noen bilder og tilbød noen forstørrelser. De lokale her har sjelden kamera og det var veldig viktig å få et bilde av Ibu sammen med Terje og meg. Resultatet er her, og vi har vel aldri følt oss så elefantiske som da vi så dette.... Men dette er så viktig at Saeful har bedt om to forstørrelser, et til seg og et til sin mor som de skal ha på veggen. For ordens skyld - vi har ikke bestilt dette i storformat, men Terje har jo snart bursdag og jeg har få ideer ;-)