Vær og dagligliv pr 21. november

Regntida fortsetter. Det er daglig heftig lyn og torden her i varmen. Bilde her fra ei lita skur som i følge Terjes værstasjon hadde gitt 31 mm på 20 min. Som dere ser trives fønixpalma og gullranken godt med regntid.

Denne helga har vi god tid til å se på været og blogge, syke begge to. Det måtte vel komme. Terje er dårlig i magen, og jeg har en forkjølelse som blomstrer på fjerde døgnet. Bra vi ikke hadde reiseplaner. Det går i frukt og lite annen mat, samt "medisinsk" brandy. Den planlagte fotosafarien i nabolaget her er utsatt, men den kommer etter hvert. På bildet litt lengre ned jobber Terje med værstasjonen. Skal få noen til å sette vindmåleren på taket etter hvert, men siden det betyr innsyn i andres bakyards overlater vi det heller til vaktmesteren eller Saeful.

Enda en grunn til å holde seg hjemme er likviditeten. Her skal veldig mye betales kontant. Vi har handla mye, og vi har jo limit på kontantuttak. Pr. nå har vi til sammen bare ett kort som tåler uttak, så vi kjører det så lenge moroa varer..... Denne uka har vi imidlertid skaffa oss lokal bankforbindelse, i håp om å slippe så mye kontantbetaling, og i hvert fall kunne ta ut kontanter i bank når det er penger på konto.

Brandy har vi fått kjøpt via en kanal vi ikke helt forstår, som visstnok er lovlig. Kun kassesalg. Samlebestilling på ca 10 kasser ble godtatt. Tror den er "lovlig" fordi "de rette personene" får sine deler av avansen.....

Den lokale bankforbindelsen er i internasjonale HSBC som er strategisk plassert i samme bygg som Statoilkontoret. Men så viser det seg altså at Skandiabanken, der Terje har lønnskonto, ikke kan overføre til Indonesia.... Enn så lenge, til vi får på plass en enklere løsning, så må dette skje via min dnbnorkonto.

Fredag var vi på middag med næringsfolk og offisielle i den lokale statoildirektøren, Tor, sitt mildt sagt formidable hus. På sjåførmunn omtales det som "President Palace." Glad vi ikke har stort representasjonsbehov og behøver å bo i noe sånt. Besnærende med heis i toetasjes hus, og lekkert var det jo, men vi har mye finere uteplass med stort tak over her i Teladan :-) Med skrantende helse, mere realisme og mindre optimisme, burde vi droppet den middagen, men det var hyggelig og interessant å møte selfmade nordmenn i Jakarta som hadde tydelige synspunkter på landets systemer og kunne fortelle mye om det. Et høydepunkt var det da ett av borda raste sammen så rødvinen spruta over damasken.... Det var neppe innlagt i programmet;-) Jammen bra vi ikke hadde med kamera, for det hadde vært litt ufint å ta bilde ;-) Forøvrig så traff vi dama med alkoholleveransene der. Hun er gift med en godt voksen, norsk forretningsmann og hun er åpenbart ingen nikkedukke.

Så måtte vi heller droppe gårsdagens karaokekveld hos Mona og Geir. Det ble tidlig kveld her, og intet stort tap for karaoken. Vi gjør oss best i koret begge to.

I morgen er det avtale om at gartneren skal ta en ekstrajobb med omplanting av våre uteplanter til de nyinnkjøpte krukkene. Og så må vi få inn badebetjenten, som også er en slags vaktmester, til å ordne med litt opphenging på veggene. Så begynner det vel å hjelpe før vi drar på ei ukes ferie fra lørdag.

Vi drar dit vi er kjent og ikke behøver å takle så mange nye inntrykk. Det blir habilitering i Sihanoukville, Cambodia, samme plassen som før. Der veit vi nøyaktig hva som venter, hvor vi bør dra med motorsykkel til fredelige strender, og hvor vi skal handle gin og tonic til sundowner'n. Det skal bli veldig deilig etter en måned med nye inntrykk i ett kjør.