Daglig liv i Teladan - uke 1

Aller først: tsunamiem er på Sumatra, ei annen øy, og vukanen Mount Merapi er ganske langt herfra. Litt uvirkelig å være såpass nær, og vi følger med i mediene her. Det virker som pressedekningen i Norge samsvarer stort sett med det vi leser, så langt vi nykommere klarer å følge med fra vår beskyttede tilværelse her i Teladan Complex. Dette er selvsagt veldig alvorlig og krevende. Fra dagens Jakarta Post på nett http://www.thejakartapost.com/news/2010/10/27/indonesia-struggles-tsunami-volcano-tolls-rise.html

Klokka nærmer seg åtte morgen. Internett/dab-radioen virker, Terje har dratt på jobb og endelig ble det en morgen uten folk som arbeider i bakgården vår. T.o.m explorer virker! Jeg hører på Herreavdelingen på radio og venter på 03-nyhetene. Det slår meg at vi kan få en fantastisk radiokveld på lørdager, når det starter med pop-quiz kl 17 (når det blir norsk vintertid) og så kommer yndlingsprogrammene på rekke og rad utover kvelden vår! Hvis alt virker, da - foreløpig virker nettet bare tidlig på dagen, men det jobbes med saken,,,, Men i dag skal jeg skrive litt annet om det daglige praktiske livet så langt, siden flere har spurt om det.

Gartneren i gang med vanlig vedlikehold.
Dette ser ut som tungt arbeid
med stor fare for yrkesnevroser. 

Som tidligere nevnt var det et voldsomt regnskyll her på fredag. Terje og jeg satt fast i trafikken, men vår maid Nining var heldigvis her da bassengpumpa gikk helt bananas og sprutet vann utover både backyard og veranda. Hun meldte fra, og det ble stoppet. Etterpå har det vært folk her med jevne mellomrom og jobbet med saken fra tidlig til seint. Nå er det i orden, og i dag er det ingen aktivitet i bakgården fra morgenen av. Rart å ha folk overalt hele tida, men det er vel en vanesak. Må lære meg nødvendig Bahasa så jeg kan snakke litt med gartneren og bassengbetjenten også.

Vi er sikre på at vi vil trives i huset. Det er stort, men veldig lyst og trivelig med mange store vinduer i alle romma vi bruker. Vi har leid delvis møblert, og foreløpig er det høyst delvis. Dvs. vi har f.eks. sittegruppe, men ikke bord til. Men det går greit, og vi har prioritert å få i hus det vi må ha først, som kleshengere, handklær og kjøkkenglass, og så bruke litt tid på ferdigmøblering.

Vi har kjempedigre rom. Soverommet vårt inkl. walk-in-closet og bad er som stua hjemme, og stua er nok minst som hele 1. etasje i Skiferv. To gjesterom er også store med egne bad, og så har vi et stort deilig arbeidsrom.

Terje jobber 8-17 (ikkeno fleksing her) og drar avgårde seinest 7.30 med sjåføren Saeful. Turen tar ca 15 min på gode dager, men mandag morgen tok det 40 min og hjem i trafikkorken mandag tok nesten 2 timer. Saeful er en flink sjåfør og godt kjent i denne store byen. Avhengig av trafikken finner han nye veier, og plutselig går det mye fortere framover.

Maiden vår, Nining, har vi kapret fra Ingrid og Bjørn som reiste hjem i september, og hun er usedvanlig blid, behagelig og arbeidssom. Nesten uansett hva jeg gir av beskjeder så sier hun "like Ingrid" så nå er vi enige om at hun skal gjøre som hos Ingrid hvis ikke jeg har sagt noe annet og så sier jeg ifra når jeg vil ha noe gjort annerledes. Det fungerer utmerket foreløpig :-) Hun er også flink til å lage mat, og hennes stekte ris med grønnsaker og kylling skal vi nok ha ofte, og også med med kjøtt/skalldyr og dette skal hun få lære meg! Nining ordner også opp med vakter og andre som ikke snakker engelsk.

Vi lengter litt etter flyfrakta vår fra Norge, men nå skjer det vel noe snart. I går avleverte vi våre fingeravtrykk på immigrasjonskontoret og ble fotografert med rød bakgrunn. Så får vi forhåpentligvis passa våre tilbake snart med såkalte KITAS, og da kan prosessen starte med å sende sakene fra Oslo. Fortsatt tar det visst 2-6 uker før vi får dem, men greit å vite at noe skal skje.

Så er det visst slutt på moroa - igjen.... Får ikke lastet inn bilder og det går tregt her , så jeg får gi meg og komme tilbake seinere eller i morgen tidlig. Men det jobbes med nettilgangen vår, og vi maser...... Forøvrig heter leverandøren Speedy og det er dyrt!