Vedlikehold på indonesisk vis

Litt annerledes her enn hjemme - på godt og vondt... De kommer kjapt disse hjelperne, men det meste tar den tida det tar - for å si det enkelt.

Vi bor jo i kompleks, og det er kjekt. Er det f.eks. en vannlekkasje eller et gassbluss som ikke virker så gir Nining beskjed og det kommer folk på øyeblikket. Veldig ofte er det vår høyt verdsatte og alltid smilende gartner Rakim som kommer. Da hender det at Nining rister litt på hodet, for vår alltid smilende gartner har nok ikke mesterbrev i alle handverksfag.

Problemer med vanntrykk og nedskylling i doene har vi varslet om noen ganger. Rakim har kommet stadig vekk, men det har ikke hjulpet stort. Så hørte Terje om noen som hadde fått renset vanntanken på taket, og det hadde ikke vi tenkt at vi måtte passe på. Det var helt klart på tide etter et drøyt halvår, og viste seg å ikke være inkludert i husleia. Men Rakim kunne ta saken som ekstrajobb! Her er han på plass i vanntårnet.

Og denne aksjonen hjalp både på vanntrykk og vannkvalitet.

Undret litt over at ikke Nining eller Saeful hadde nevnt at dette burde gjøres, men det har nok sin naturlige forklaring. De kom nemlig i "samlet flokk" for å fortelle at Rakim kunne ta jobben mot litt ekstra. De var nok begge reddet for å bli bedt om å ta jobben. Men opp dit ville vi aldri sendt andre enn frivillige....

Bra vi har rikelig med doer i dette huset... Denne hadde behov for mere omfattende reparasjon, og etter mange forsøk fra Rakim fikk Nining komplekset til å sende en annen - ukjent profesjon. Hva som skjer vet vi ikke helt, verken Nining eller vi. Nå har de til og med henta verktøyet, og i morgen er det mandag og doen har ukesjubileum i denne forfatningen. Mulig at de venter på deler, men dette er visstnok en reparasjon som Terje har pleid å gjøre sjøl hjemme.

Denne "reparasjonen" oppdaga vi tilfeldigvis i går, et sted på forsida av huset som vi sjelden er. Hvem som er mester for dette vet vi ikke, men vi kan jo ha en liten mistanke. Vi får ta kontakt med dem i morgen og foreslå at noen skifter pakningen...







Men for all del. Dette er ikke sutring, det er bare for å fortelle litt om hverdagen her, som til dels er veldig annerledes. Ikke skjønner vi helt systemene heller. Rakim f.eks. er gartner og jobber her 3 x 2 timer pr uke, og vi lønner han med 400 000 IDR (ca 270 NOK) pr. mnd. Det samme regner vi med at han får i andre hus her. Han er rundt i komplekset hele tida, men jobber tydeligvis freelance en del. Det var Landlordrepresentanten som sa at han kan ta ekstrajobb i "arbeidstida". Jeg spurte hvor mye han skulle ha for rensing av vanntank, og fikk beskjed om at det var opp til meg. De vet vel at det blir best betalt på den måten ;-)

Må ta med et eksempel på effektivitet og profesjonalitet også. Vi skulle rense noen av møblene som stod her. Nining ringte og bestilte og i løpet av ca 30 min var 2 mann med en vakumsuger på plass pr. motorsykkel. Upåklagelig jobb ble utført. Alt ble tatt ut, 7 jumbo og 7 normalenheter renset med håndmakt, for ca 300 NOK.

i Robinson-land

Indonesia har helligdager for de fleste religioner, til sammen omtrent like mange som i Norge, og Kristi Himmelfartsdag er en av dem.

Vi tok langhelg og dro til Malaysia, nærmere bestemt Pulau Sibu Tengah som er ei av de minste øyene i Seribuat Archipelago helt sørøst, der Robinsonserien spilles inn. Utenom filmsesongen var det rolig og veldig avslappende der.

Med fly til Singapore og landevei og båt videre ble turen ganske lang for ei langhelg, for reiseinformasjonen vi hadde funnet på forhånd hadde helt klart underestimert reisetida fra Singapore. Dessuten var snorklemulighetene ved denne øya ikke helt som forventa, og hotellet som reklamerte med snorkleturer hadde bare en båt - og den var opptatt på fisketur. Sånn kan det gå...

Men fint var det, og et deilig "pustehull" i en bungalow ved ei nesten helt øde strand. Ordentlig "sydhavsøyferiedager."

Forresten, kanskje like greit at vi ikke kom ut på snorkletur. Da vi skulle skysses til fastlandet med den aktuelle båten så fikk de ikke start på motoren Iherdig innsats fra 7-8 mann hjalp lite, så det måtte tilkalles en annen båt fra land som plukket oss opp. Hadde vært litt ergerlig å strandet på ei helt øde øy.

Nytt fra Terjes værstasjon - oppdatert t.o.m. mai

	Column1	Column2	Column3	Column4	Column5
		Temperatur	Regn
	oktober
	november	28.8	138.9	Fra 17 november
	Desember	28.7	234.6
	Januar	28.6	60.9
	Februar	28.8	188.4
	Mars	30.1	103.2
	April	30.3	85.8
	Mai	30.1	190.5

Gjennomsnittstemperaturen er stabil, men det varierer veldig med nedbør. Over i "very hot" er det liten endring i gjennomsnittstemperaturen, men det må nevnes at måleren er flyttet litt for å få mindre morgensol, men stort utslag skal ikke det gi. Det jobbes med å få til en grei statistikk over maks/min-temperaturer, for makstemperaturen har nok steget.

Bare desember har vært våtere enn mai, etter at vi kom hit. Vi er litt forundra, men det kom noen veldig kraftige regnskyll, så antall "regntimer" (er vel noe som heter det også når man har måling av soltimer...) var nok ikke så veldig mye høyere enn vanlig.

Så langt i juni har det helt klart vært mindre regn. Kan det være grunnen til at imanene messer ekstra høyt for tida, i rein skjær glede, mon tro?

Ja - ya, tusen takk - terima kasih!

Må bare fortelle at vi i dag har fått beskjed fra vår eiendomsmekler og gode venn, Lenny, om at arbeidet med å koble oss til Biznets fiberkabel starter neste uke :-) Så nå går det mot slutten for denne antenna vi har hatt på taket noen måneder, og som mistenkes å ikke ha riktig så fri bane til signalene som påstått. Vi gleder oss veldig til å få nett, ip-telefon og norsk radio mere stabilt.

Terje gjorde utmerket forarbeid, vi laget informasjon om mulighetene hvis vi var 6 husstander og vakta skulle dele dem ut. Da alle skriva etter ei uke fortsatt lå i vakta, spredte jeg personlig det gode budskap i alle 20 hus her i Teladan samt til Landlord og eiendomsmekler...

Vi ble møtt av en dundrende stillhet fra beboerne, selv om flere var svært positive da jeg kom med informasjonen. Så ser det likevel ut som meklerfirmaet Collier har fulgt opp saken mot Landlord, og fått saken i gang. Det hjelper sikkert på at en mulig ny Statoil-beboer også har presset på.

Den eneste responsen vi fikk på skrivet vårt, det var fra et amerikansk ektepar som var misfornøyd med internett og TV og også savnet sosial omgang her i komplekset. Jeg vandret lystig i vei på visitt til fruen en dag, og der var det en garasje full av folk med walkietalkier som banka på dørene og ringte inn uten å få kontakt. Blir helt skremt av å ha så godt bevokta naboer... Dagen etter fikk vi epost om at de likevel ikke var interessert i bedre nett-tilkobling. Kanskje jeg skremte dem...

Cirebon 3 - hjemme hos Nining

Søndag formiddag bar det hjem til Nining som gleda seg enormt til å få besøk av oss i huset sitt. Hun skulle nok gjerne også hatt med seg mannen sin fra Jakarta, men bilen er bare for fem, så hun må få prioritet en annen gang. Her er drivewayen ned til Ninings hus - ikke akkurat planlagt for biler, men en bra plass for matauk.

Ninings hus ligger flott og fritt til med fantastisk utsikt over Kuningans rismarker. Hun og hennes første ektemann som døde for ca ti år siden startet på huset på eiendommen hjemme hos Ibu Kawita, og så er det fortsatt litt etter litt ettersom hun har hatt penger. Ibu Kawita var selvsagt tilstede da vi kom, sammen med en søster og noen naboer.

På bildet er fra venstre Nining, mor Ibu Kawita og søster som bor i nabohuset. Også her en fantastisk smilende og hyggelig mottakelse, og veldig synd vi ikke er flinke i bahasa - men kanskje det ikke var så nøye, for i Cirebon snakker de sudanese, ett annet av de ca 700 indonesiske språkene.

Heller ikke her ble melkesjokoladen smakt på eller gaven åpnet, og ingen holdt oss med selskap mens vi smakte på traktementet Nining hadde stelt til. Det var snacks og spesielt gode bananer fra Kuningan - både i den deilige snacksen og naturell. Og så fikk vi kaffe og vann, og Saeful henta "unge" kokosnøtter fra et tre.  Det var god saft i de unge nøttene.

Fantastisk utsikt fra Ninings hus, og arbeidet på rismarkene gikk for fullt selv om det var søndag. Da Terje skulle ta bilde hadde arbeiderne en velfortjent hvil, men Nining jaga dem tilbake i arbeid slik at fotografen fikk autentiske bilder. Nedenfor en videosnutt som skulle vært ca 30 sek, men avf en eller annen grunn ble ca 4sek. Men det gjør ikkeno, for den viser arbeidslaget godt. Bare la den gå noen ganger - så fort og hardt jobber de faktisk time etter time i 35 plussgrader... Menh så er det visst ikke dagen for upload, selv ikke 4 sek. Derfor et stillfoto, så kommer videoen en annen dag.

 

Og bildet her har Nining bedt om forstørrelse av - ett til seg og ett til Ibu, forunderlig hva folk vil ha på veggen - og det er jo bare juks, for det er selvsagt Ibu som har riskaker her i denne tørkeinnretningen...

Cirebon 2 - hjemme hos Saeful

Her er vi hjemme hos Saeful og selveste Ibu Masri. Det var veldig hyggelig, og de satte åpenbart stor pris på besøket. Saeful er yngst av åtte, hvorav to halvsøsken - en morens og en farens. Huset har Saeful fått,  men han og familien blir nok i Jakarta noen år til - markedet for expatsjåfører i Cirebonområdet er nok heller lite.

Her fra den lille landsbyen med huset til venstre.

Området er innenfor "Ring of
fire" og den nærmeste store vulkanen er i følge Saeful nærmere 4000 m. Det er lenge siden siste utbrudd, og vulkanen sjekkes årlig. Saeful har klatret den en gang, og det var visst en hard tur, også for en innfødt.

Det var en veldig hyggelig og humørfylt familie vi møtte, og for første gang fikk vi også hilse på Saefuls kone og barn. Her er de samlet i Saefuls "my country"

Vi ble tatt veldig godt imot selv om vi ankom midt i en av Ibu sine bønner. Vi ble servert varmt vann, kokosnøtter som Saeful var ute og henta og "kopi dengan krim dan gula" - det er kaffe med fløte og sukker, veldig populær alt-i-ett-pose. Uvant for oss var at bare vi fikk, de smakte ikke engang på Freia melkesjokolade som vi hadde med. Uvant for oss var det også at gaven til Ibu ikke ble pakket opp, men lagt inn på soverommet. Og det ble ikke takket. Kulturforskjeller i praksis :-)

Foto er noe luksus vi driver med, og vi tok noen bilder og tilbød noen forstørrelser. De lokale her har sjelden kamera og det var veldig viktig å få et bilde av Ibu sammen med Terje og meg. Resultatet er her, og vi har vel aldri følt oss så elefantiske som da vi så dette.... Men dette er så viktig at Saeful har bedt om to forstørrelser, et til seg og et til sin mor som de skal ha på veggen. For ordens skyld - vi har ikke bestilt dette i storformat, men Terje har jo snart bursdag og jeg har få ideer ;-) 

Flott helg i Cirebon 27-29.mai

Litt på etterskudd med blogging her.....men nå kommer det noen porsjoner. Det ble en svært vellykka helgetur til Cirebon, en by sør for Jakarta. Vi hadde et behagelig møte med togtransport (vel og merke i vogn med A/C) og det er fint å se landet fra tog. På bildet en loiten stemningsrapport fra stasjonen i Cirebon. Til venstre avisselgeren og til høyre en som tjuvleser....

I Cirebon installerte vi oss på et helt bra hotell, og vi tilbrakte helga med byens historiske sus, og ikke minst - besøk hjemme hos Saeful og Nining og deres familier i "barndommens dal". "My country," som de begge omtaler området Kuningan like ved byen Cirebon der de faktisk kommer fra hver sin lille landsby, ca 15 min med bil i mellom - langt og bratt uten bil.....

Det endte med at vi tok tog begge veier, Nining og hele familien Saeful kjørte bil fram og tilbake, og så kjørte Saeful oss lørdag og søndag.Og alle hadde ei flott helg. Høydepunktene for oss var besøk hjemme hos Saeful og Nining der vi fikk møte mødrene deres. De er med rette veldig stolte av hjemstedene sine. Det må bli en del bilder fra ei begivenhetsrik helg fordelt på noen flere blogger.

Først gikk turen til Trusmi, et senter for tradisjonell batikk. Der fikk ved se hele den originale og svært omstendelige handverksprosessen, og handla litt. Vi ble tatt godt imot og fikk omvisning på denne fabrikken, artig med sånt som er helt autentisk, og ikke lagt opp for turister.

"Showroom" var av i likhet med fabrikklokalene av det enkle slaget, men de hadde mye fint i tekstiler, samt diverse priser for utmerket kvalitet.

Etter Trusmi tok vi turen til et veldig spesielt vannpalass, Gua Sunyaragi.Ikke så mye vann nå som i tidligere tider, men et utall av grotter og trapper som tildels ikke førte noen steder. Grottene var for meditasjon og bønn og mange reisende var innom. Det var ulike bønnegrotter for de som skulle til Mekka og de som skulle til Shanghai - og sultanen ønsket alle lykke på reisen Steinen jeg tar på her måtte ikke kvinner røre i tidligere tider, for da ble de ikke gift. Guiden vår dukket plutselig opp, og det var en artig, språkmektig mann som fikk hjelp av en som stadig dukket opp med et tent stearinlys da vi var inne i tunnelene. På ettermiddagen var vi hjemme hos Saeful.

Søndag var vi først hos Nining, og etterpå besøkte vi stedet der forhandlingene med hollenderne (etter at japanerne ble slått i 2. verdenskrig og hollenderne ville ha tilbake kolonien sin) fant sted under ledelse av Lord Killiarn, bedre kjent for sin innsats i Hong Kong. Det var en fin plass, men det var egentlig et hus med bilder og trolig like interessant for oss som Eidsvoldsbygningen i seg selv er for utlendinger i Norge... Så kan det nevnes at avtale ble undertegnet, men hollenderne oppførte seg såpass dårlig at kravet om selvstendighet stadig ble sterkere internt og presset fra omverdenen økte. Indonesia ble selvstendig i 1949. I denne "Eidsvoldbygningen" var det som vanlig populært å bli fotografert sammen med vestlige, og det var bare oss å velge mellom. Damene her spurte Terje om å bli venn på Facebook, og han svarte elskverdig at der er han dessverre ikke, men at der er jeg.... Så nå er jeg venn med Neng og Dhe...og på dette bildet "tagget i et album" med bl.a. følgende hyggelige kommentar

 

Neng Rina velkommen til mitt land...:)

31. mai kl. 10:15 · · 2 personerDu og Dhe Choerunnisa Oktavanni liker dette.

Utrolig mange hyggelige mennesker vi møter overalt, og Cirebon var en veldig hyggelig by der det er mere å oppleve enn det vi rakk nå. Vi staser på en tur en annen gang også.