Aller mest en stor dag for Nining med familie i går, men så har vi følt at vi har deltatt litt alle sammen her. Ninings datter, Ratna, hadde graduation!
Vi gratulerer hele familien med innsatsen, og ønsker Ratna lykke til med jobbsøknadene til IT-jobber som hun har kvalifisert seg for.
Nedenfor er den stolte mor til venstre, for anledningen iført hijab, sammen med den nybakte IT-kandidaten, sin mor Kawita og ektemannen Aryono.
Etter at vi hadde vært i moskèen lørdag dro vi til fiskerlandsbyen Banten, for å finne øyene utenfor kysten der. I henhold til parkeringsvaktas anvisninger fant vi de riktige menneskene helt ytterst på havna - etter å ha kjørt på en vei som ikke var beregna på biltrafikk. Det ble en hyggelig lørdag ettermiddag i lokalt selskap, og en flott båttur - med noen misforståelser - på søndag. En veldig behagelig opplevelse, hele helga!
Ytterst på havna fant vi kontorene for øyene, der var marine- og helseadministrasjon samt politiet i hvert sitt bygg. Inneklemt mellom disse hadde en liten butikk kloret seg fast.
Pistasjnøttene var modne på land, og her spirer trærne i fjæra:
Vi kom i prat med marinen, vakthavende der snakka engelsk. Etter en tur langs stranda var vi kaffetørste, og spurte hvor vi kunne få kjøpt kaffe. "Sorry, no restaurants here," var svaret. Men vi skulle jo bare ha kaffe, og det hadde dama i butikken. Så inviterte han oss med inn hos helseadministrasjonen på kaffe, og det ble en flott ettermiddag. De ansatte her har rimelig greie dager, for det bor ingen mennesker på øyene! Marinen har sine operative vakter i Merak, så Banten-kontoret skal stort sett holde styr på de som drar til øyene og registrere forskriftsmessig. Det hadde vært en tysker der en gang - og nå oss - i tillegg til noen lokale. Hva helseadministrasjonen gjør fikk vi lite rede på... På bildet f.v. Terje, helseadm, Saeful og marineadm.
Det var bare vi som ble forundra da krabbekrabaten på bildet plutselig dukket opp i kontorlokalene.
Vi hadde lest at det skulle være ei fugleøy utenfor kysten der, som heter Pulau Dua (Øy 2). Det viste seg at fugleøya er ei annen øy, Pulau Burung, i dette området som ligger nordvest for de vesentlig mere kjente Pulau Ribus, "De tusen øyer," der vi har vært før. Det tok 2 timer med båt fikk vi vite, og vi måtte først til Pulau Dua. Søndag morgen dro vi avsted, og vi fant båtskyss med lokale ved havna.
Turen var utrolig flott. Vi koste oss på dekk og så massevis av havbruk underveis. Det var liten aktivitet der fordi det var søndag, men vi fikk vite at det er ca 100 øyer - det er Øy 2 (Pulau Dua), Øy 5 (Pulau Lima) - og så har de andre helt egne navn.....
Etter ca. 30 min spurte de om vi ville gå av på ei øy, men det ville vi jo ikke. Vi hadde jo lært at det tar 2 t å komme til fugleøya... Så viste det seg etterhvert, etter en fantastisk tur på havet at det var den øya vi kunne gått i land på - og på hjemturen blåste det for mye. Sånn kan det gå, vi får ta det en annen gang.
Det var en annen på vakt hos marinen søndag morgen, og det var et svare styr å få oss registrert som besøkende til øyene. Av en eller annen grunn så kunne han ikke bruke våre originale KITAS (oppholdstillatelser), men måtte ha kopiene som Saeful har i bilen. Så måtte Saeful avsted på en motorsykkel som han fikk låne. Etter ca en time, satt vi igjen med 4 s/h-kopier av KITAS sam, pris 20000 inkl. lån av moto, dvs ca 13 kr, + at de hadde tatt Saefuls originale ID i pant. Da vi kom tilbake fra båtturen var marinekontoret stengt, med Saefuls originale ID innenfor. Vi tok oss en kopp kaffe i den lokale butikken, men endte opp med å dra mot at Øy-politiet fikk 10000 (6,50 NOK) for å ettersende saefuls ID-kort. Vi håper det kommer, evt får han en lang dagstur for å hente det....
Det dukker alltid opp noen...og her dukket det opp en som forlangte at vi måtte ha redningsvester fordi det tidligere har vært ei drukningsulykke med folk som ville spasere mellom øyene. Vi fikk 3 gamle redningsvester utlånt fra marinen.
Det blei en utrolig flott båttur. Saeful var med, til glede for alle. Vi fikk språkhjelp, og han - som er fra bondelandet her - fikk en sjelden båttur, "unique" var hans kommentar. Vi var godt "brunt" etter turen, Terje og jeg. Saeful kjente seg også varm i huden, så været hadde tatt på for alle.
Båtturen, med skipper og dekksgutt, kosta ca 200 NOK. Her er skipperen som slår ut solseil for oss, og nedenfor er geitene som vi traff i havna da vi la til land.
Fredag ettermiddag satte vi kursen for Serang, en tretimers kjøretur hjemmefra. Der er det eneste brukbare hotellet vi klarte å leite opp i det området vi hadde tenkt oss, nord for Jakarta. Det ble karaoke på fredagskvelden, en tur til fiskerlandsbyen Banten på lørdag etter parkeringsvaktas anvisninger, og ny tur til Banten for båttur på søndag.
Lørdag var vi i Masjid Agung Mosque, med tilhørende museum. Moskèen var veldig spesiell, tidlig islamsk og tydelig hinduinspirert i arkitekturen. Det var veldig mye folk der, og et utall av bøsser til å putte en slant i. Hadde vi visst hvor mange det var, så hadde vi nok porsjonert ut småsedlene våre bedre.....
På bildet til høyre er den åttekanta minareten. På bildet under er gravplasser fra Bantens storhetstid, disse var helt inntil bygningen. Åpne bønnerom med mange som ba, i bakgrunnen.
Museet var lite (kanskje 15m2), og støvete. Utstillingen bestod vesentlig av gamle dolker som visstnok i det vesentlige ble brukt til selvpining i tidligere tider. Ingen kraftig turistmagnet, men det var artig - selv om vi ikke forstod så veldig mye.
Fredagskvelden var det karaoke på hotellets utescene. Forstod ikke så veldig mye av det heller, men det var åpenbart veldig moro! Karaoke er uhyre populært her, som ellers i Sørøst-Asia, og innstasen var upåklagelig.
Hotellet imponerte med veldig flott uteanlegg, midt i en ganske trist og støvete by. Heisen "snakket" og informerte ustanselig "This car is going up/down."
Søndag kveld, og vi er tilbake fra ei veldig fin helg "out of the tourist-track." Vi sikta mot en liten, tidligere storhet - en fiskerlandsby som heter Banten.
Det blei ei artig helg der vi møtte hyggelige lokale, smilende mennesker, og fikk noen opplevelser utenfor turistløypa. Det kommer mere, bare internettet fortsetter å fungere som i dag. Men aller først, her er parkeringsvakta vi traff på i går. Han fortalte hvor vi (Saeful) skulle kjøre, for å komme oss ut til kysten ved Banten by.
Her skiller man mellom to årstider. På skolen lærte jeg at det var tørr og våt tid - her snakkes det heller om den varme og den VELDIG varme tida. Nå er vi på tur over i "den veldig varme" tida. Dvs. temperaturen er enkelte dager oppe i + 37-38 C. Det er varmt! Når det kryper ned mot 25 så finner vi fram joggebuksene... Siste tre mndr med daglig gjennomsnittstemperatur og nedbør nedenfor, data fra Terjes værstasjon her i Teladan:
Det er ikke så stor forskjell å merke foreløpig, bortsett fra at temperaturen er stigende på dagtid og at landlords Nining - sjef for komplekset her, har begynt med caps igjen. Og i forrige uke var vi oppe i +38C.
Lyn, torden og regnskyll får vi uansett med jevne mellomrom, og da kan det være veldig mye vær og trafikkproblemer i noen timer. Som regel får vi et forvarsel ved at det begynner å blåse ganske så kraftig, også innenfor murene her.
I følge Saeful, sjåføren vår, så regner det alltid på fredager, og merkelig nok så pleier det å stemme.
Vi er nært ekvator - Norge har nettopp hatt vårsolverv, og man har stilt (får meg ikke til å kalle det "snudd") klokka. Så har vi omtrent like lange dager nå, sånne som vi har hatt her i hele "vinter". Vi kommer når midnattssola er på sitt høyeste der nord :-) Lyse netter blir deilig. Her har vi mange varme, men det er jo mørkt og varmt.....
Det er planlagt mere dyptgående værblogger fra værstasjonssjefen, mere info kommer.
Vi har strevd litt med oppbevaring av åpna pakker med knekkebrød og flatbrød og sånt i den luftfuktigheten vi har her. Tett plastikk med husholdningspapir innimellom maten fungerte ikke tilfredsstillende, så ble restene litt tragiske etterhvert. Terje hadde ideen om dry-box, så nå har vi investert i den største de hadde i fotobutikken, og alt går meget bedre med denne dyrebare, medbrakte maten nå :-)
Kjempelurt - det virker. Tørkeelementet er oppladbart, så dette er veldig kjekt. Helt sikkert også på hytter der man i perioder ikke er så ofte.
Vi hadde tenkt oss av sted denne helga også, egentlig til Kalimantan (Borneo) for jungeltur med orangotanger på nært hold. Siden vi aldri fikk respons fra reisebyrået - dette er ikke en tur man fikser på egenhånd så lett - ombestemte vi til å ta en tur nordover til en lite kjent by som vi fant på kartet - vil jo gjøre sånt også. Men så ombestemte vi oss igjen, og ble bare hjemme. Vi følger selvsagt med på alt det dramatiske som skjer flere steder i verden - både nært, fjernt og veldig fjernt, men må likevel si at vi har hatt ei veldig deilig helg!
Så ga vi Nining lørdagsfri, sendte en overlykkelig sjåfør avsted med bilen og litt penger for å ta med familien på safari i Bogor, skiftet til svært enkelt antrekk og nøt helga og hjemmefasilitetene!
Det ble ei deilig helg som vi gjorde absolutt ingenting - med fint vær, fårikål med fantastisk australsk lam og helt brukbar kål i går + øl og litt av akevitten vi har spart etter forsyningene fra familien Ole i januar. Nå er det søndags ettermiddag, og vi er snart klare for Terjes røyka ørret med eggerøre. Det ble en del norsk mat denne helga. Nå går det unna siden jeg skal til Norge i april, og tar med nye forsyninger tilbake.
Her er det Terje som gjør ingenting, bare nyter ettermiddagen og sola ved bassenget. Han er jo på jobb i soltimene hele uka, men her får han noen gode vitaminer :-)
Bandung er "hovedstaden på West-Java, har 2,4 mill innbyggere i city, og er et utdanningssenter og en by i utvikling. Her er det helt sikkert mye å oppleve, og 750 moh er lufta befriende frisk i forhold til Jakarta. Som vanlig er her, så er avstandene lange og det er ikke så mye man rekker. Hadde vært kjekt å kunne gå av i sentrum, og ta det derfra med apostlenes hester. Vi prioriterte vulkanen Tangkuban Prahu og factory outlets denne gangen.
Været var flott og klart da vi kom ved lunsjtid lørdag etter 3 t i bil, så etter litt mat på Hotel Padmas deilige utsiktsterrasse dro vi til vulkanen. Det store krateret var et imponerende skue, og lukta var som råtne egg. Siste seriøse utbrudd var i 1969, og siste store tilbake i 1920.
Søndag prioriterte vi outlets, og fikk gjort storhandel. Det var mye folk og veldig varmt, men utrolig hva de hadde. Ikke ante vi at outlets i Bandung selger H&M-klær!
Bandung har forresten det første universitetet her som var åpent for indonesere, Bandung Institute of Technology, og det åpnet så seint som i 1920. Av berømte studenter kan Sukarno nevnes. Universitetet skal være vel verd en nærmere kikk, så kanskje vi skal prioritere det og varme kilder hvis vi tar turen en annen gang. Egentlig en grei helgetur som krever lite planlegging, og som også gir sjåfløren mange gode og svært velkomne overtidstimer.
...og det smakte! Barry hadde ordna skrei fra Vesterålen. Fiska natt til onsdag, og ankom Jakarta lørdag ettermiddag. Forskriftsmessig pakka og frakta, fortsatt med is ved ankomst. Det blei et festmåltid hjemme hos sjefen, for de norske tilknytta Statoil her. Og som sagt, det smakte veldig godt!
Tunger til forrett og tradisjonell skreimølje til hovedrett. Tunger og lever var kanskje vel eksotisk for enkelte, men fisk og rogn gikk ned på høykant. Likevel var det så rikelig at alle fikk med seg fisk hjem, og vi med kjøkkentjeneste var så heldige at vi fikk med oss til noen tungemiddager også. Det smaker like godt hver gang.
Under er fiskekokkene, Barry og Terje, sammen med verten Tor. Damene, Helen og jeg, hadde på dette tidspunktet forlatt kjøkkenet etter utført grovarbeid - og ofra oss for aperitiffen :-)
Vi hadde glemt kamera - takker Arne for bilder. Bloggen er dessverre 3 uker forsinka ut fordi det har vært så mye inyternett-trøbbel og opplastingsproblemer igjen her i Tealadan, og flere blogger på vent. Denne happeningen fant sted 26. februar, og i tillegg til at maten var etterlengtet og veldig god - ja, så hadde vi det også veldig hyggelig!.
Det må bli litt oppsamling nå som vi endelig får lasta bilder igjen. Den siste uka Torgeir var her koste vi oss med litt av hvert som Jakarta har å by på, og en del hjemme.
Sykler med matchende hatter er nevnt tidligere her. Vi måtte jo ta en runde på torget denne gangen, etter å ha vært på Cafè Batavia der mange større kjendiser har vært før oss.
Været var aldeles strålende, og vi besøkte nasjonalmonumentet MONAS på en tirsdag. Det var hlet klart en bra dag, for det var ikke kø i det hele tatt. Fra toppen så vi helt til havna og havet, og det er heller sjelden med sånt klarvær i Jakarta.
Litt mat ute, men mest hjemme, noe indonesisk og noe vestlig. Chicken satay som Nining laget var ønskemiddag før Torgeir dro, og til venstre forsyner han seg med Ninings fantastiske peanøttsaus.
Og så ble det en del shopping, så nå bør han være kledd opp for ei stund :-) Han hadde med seg 22 kilo da han kom - hvorav 21 kilo var til oss. Tilbake hadde han nesten 30 inkl. en ny, lett koffert.....
Veldig rart da det plutselig hadde gått tre uker og han skulle dra igjen for denne gangen, men sånn er det jo.
Han lengta ikke så veldig etter snø og slaps og kuling, men helt klart greit å få ferdig bachelor og autorisasjon. Så kommer han tilbake hit :-)
- og det var et godt valg etter Bali.
Gili-øyene utgjøres av tre små øyer og hører til Lombok. Vi var på den største av dem, Gili Trawangan, og der var det godt å være! Gili-øyene anbefales på det sterkeste for folk som har tenkt seg til den regionen.
På Gili er det ingen motorisert ferdsel bortsett fra nødvendig båttrafikk. Det er masse vennlige folk, deilige strender, og det er midt i matfatet for alt fra sjøen. Dessuten virka det som alle hadde god tid, virkelig en bra plass å være laid-back. Faktisk akkurat så idyllisk som på bildet nedenfor, ihvertfall utenom sesongen. I juli/august er det høysesong og visstnok mangedoble priser. Kanskje fordi vi kom på ei rolig tid var det også veldig lett å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Alle ville gjerne prate.
Transporten skjer med ponnier, såkalte hestebiler. Det er 35 av dem på denne øya med ca 600 fastboende, og ponnikjørerne må ha lisens. Det er også krav til hestestellet, og både fòr og vann fraktes fra Lombok. Vi skjønner ikke helt at de ikke kunne bruke regnvann, men sånn er det visstnok.
Det tar en time med hestebil rundt hele øya.
I det hele tatt virka øya godt organisert, og de har til og med bedriftsfotball. Torgeir fikk med seg kampen "Små hoteller" - "Store hoteller" der de små vant. Han traff også på en som spiller for "Båtførerlaget". Kampen gikk i +30C, og hadde naturlig nok 45 min pause. Høna på banen lot seg ikke frivillig fotografere.
Transport av alle nødvendige varer skjer med båt, og så....er det damene som bærer, og det så tungt ut. Her er det vanntanker som fraktes i land og opp til hotellet. De gikk jevnt og trutt, runde etter runde. Veldig hardt arbeid. De samme båtene har med seg dagpendlere fra Lombok til og fra.
Må med skam melde at vi satt beach-side med en sundowner og tok bilder av disse.
Flotte forhold for strandliv, snorkling, sundowner og middag beach-front, nydelig sjømat og surfing. Det siste prøvde vi ikke... Noen bilder nedenfor.
Nydelige strender og veldig rolig, her er vi sør på øya.
Sundowner og bølgeskvulp - klassisk bildet fra "Landet Syden"
Muligens verdens beste sushi. I hvert fall den beste vi har smakt - og tunfiskcarpaccioen var bare kjempegod! Den lokale vinen, laget på australske råvarer, var faktisk også veldig god - og veldig rimelig i forhold til annen vin vi får kjøpt her.
Vi tok hurtigbåt fra Bali t/r. Bobby Buddah arrangerte dette for oss aldeles utmerket, med pick-up på hotellet og alt ordnet til en fornuftig pris. Men det enkelste er helt klart fly til Lombok, og så bli satt over med båt.
Vi dro til Bali, til den berømte Kuta. Der var det veldig mye høy musikk og veldig mange svensker. Been there, done that! En annen gang til Bali blir nok et annet sted for alle. Vi var veldig enige. Bildet Torgeir tok av seg selv her er på stranda første dagen. Men det var aggressive selgere på alle kanter.
Vi ble fort enige om å dra videre til Gili-øyene, og det gjorde vi. Men først litt fra Bali som har ca 80% hinduister.
Hotellet var bra med veldig hyggelig betjening og fint bassengområde. Torgeir ble oppgradert til flatskjerm badekar og Gardenview, men de "gamle" hadde jo ikke vondt av litt trappegåing og et enklere rom.
Vi kom søndag, og Torgeir dro ut på mat med noen svenske kompiser han traff. De var alle dårlige i magen mandag, så Terje og jeg dro avsted aleine med vår sjåfør Bobby Buddah. Vi så en del Bali på denne ene hele dagen.
Først var det et fantastisk teaterstykke om kampen mellom det gode og det onde, Barung Bali. Både skuespillere og kostymer i førstedivisjon, og "apekatten" breaket i eliteklasse på steinhellene. På bildet er løven, og det var nok varmt inni det kostymet med det tempoet de holdt.
Vi fikk også med oss et fint hindutempel der vi møtte løven igjen i annen utførelse, og vi fikk se hvordan hinuene på tradisjonelt vis lager offergavene sine. I følge sjåføren har de etterhvert blitt så late at mange bruker stiftemaskin til "skåla". Det skjønner vi godt når enkelte lager 80-100 slike offergaver hver dag som settes ut. På bildet til høyre er sjåføren vår Bobby Buddah og Anne forskriftsmessig antrukket.
Etter risterrasser, en vulkan og et kaffe-/kryddergartneri nesten oppe ved vulkanen, samt noen gallerier var vi godt forsynt for dagen, og det smakte med en kopp Luwak på et krydder/kaffegartneri. Kaffe Luwak lages på tradisjonelt vis av bønner som dyret Luwak har spist og resirkulert før avføringa plukkes opp og bønnene videreforedles. Her er et "utstillingseksemplar av dyret med rød , rå kaffefrukt foran seg. Mere om Kopi Luwak for interesserte her http://illvit.no/spor-oss/kan-kaffe-traktes-pa-ekskrementer
To dager på Bali var nok denne gangen, og dag 2 slappet vi alle tre så godt av ved bassenget på hotellet at det ikke ble tatt ett eneste bilde. En deilig dag og utmerket middag på restaurant Koroi om kvelden, før vi satte kurset mot Gili-øyene onsdag morgen.
Torgeir er den første mannen jeg har sett besøke barnehjemmet som jeg pleier besøke, og disse ungene har godt av gode mannehender. Her koser de seg, både han og gutten.
Hver torsdag 9.30 til 11.30 får vi besøke et barnehjem her. Vi er vanligvis 2-4 som kommer til "vår" avdeling. Der er det unger, i utgangspunktet 16 stk opp til 2 år. De er reine og velernærte, så det vi gjør er rett og slett å leike og kose med dem.
De siste to månedene har gjestene våre gjort en utmerket innsats. Både Torgeir, Gerd, Gunhild og Kristine. Her er Gunhild med en liten gutt som hun hadde vondt for å reise fra, og noen av de ansatte i bakgrunnen.
Når vi kommer tar vi ungene ut av sengene og slipper dem løs på gulvet med leiker vi har med oss. Det har vært prøvd å la leikene være der hele tida, men da er det meste borte neste uke. Så vi må dessverre ta dem med fram og tilbake for disse to timene i uka.
I utgangspunktet veldig greit, men faktisk litt vanskelig også. De kvikkeste ungene blir adoptert bort, og i desember dro 8 av dem. Veldig ryddig, og mange flotte adoptivforeldre, alle muslimer fordi dette er et muslimsk barnehjem, har vært innom hos "sine" når jeg har vært der. Men - det tar to år å adoptere "but you can always bribe"......
Men så er det de som ikke er så kvikke pga fysiske eller psykiske problemer. Noen er åpenbart helt kvikke, men f.eks. har problemer med ryggen og ikke kan sitte - flate som pannekaker i bakhodet - og noen er psykisk ikke helt på høyde med alderen. Disse blir neppe adoptert bort, og den kosen de får er nok den vi gir disse skarve 2 t pr uke. Lurer på hva som skal skje videre med dem, men det gjelder nok å konsentrere seg om det vi kan ha innflytelse på. Annet må vi være forsiktige med.
Tåteflaskene går på rundgang uansett sykdommer, og ungene tvangsfores dels på bestemte tider. Det er ikke greit, men lite jeg kan gjøre med det. Forresten så fora man vel unger på bestemte klokkeslett i Norge også for 30-40 år siden....
Litt artig med de bildene Torgeir tok, og som vi neppe hadde kommet på å ta. Her kommer noen, og det begynner (selvsagt) med morgenstund på verandaen. Det er (selvsagt) frisk fruktsalat som Nining har laget. Dette lager Nining til oss i ett kjør, og det er veldig godt og like sunt!
Og så ble det mere av dagliglivet, som vi allerede har vent oss til. Noen eksempler nedenfor.
Handling i en bugnende ferskvareavdeling der alt er veldig ferskt. Dette er fra CITOS, og viser bare littegrann av grønnsakene.
Venter på bilen med handleposer, her utenfor Citos.
Vi hentes av sjåføren vår, Saeful, og han bærer varene inn i bilen. Et blinkskudd av expat-Terje det her, mens jeg bærer poser i bakgrunnen og tydeligvis ikke har skjønt opplegget ennå ;-)
Og så middag på verandaen med Ninings utmerkete Chicken Satay på menyen.....
Og her den andre delen av denne verandaen som bare er veldig bra!
'
Holdt på å glemme det utmerkete ølet Anker som både Torgeir og vi liker. Her er det, i en ordentlig murer".
