Alt er hulter til bulter her.....

så da henger vi like gjerne på noen snutter til fra desember. Det er fra Olavs avskjedsselskap og fra brunch på Hotel Mulia. Verre rekkefølge enn det er, kan det neppe bli.....

Olav bodde i 28. etasje i Shangri-la hotell og leiligheter. Viktig at han bodde i 28A, for da tok vi heis A opp, og den hadde kun utgang til Olavs leilighet i 28. Her nyter Terje utsikten fra 28's balkong. Enorm og utsikt, og lyd fra veldig mange moskeer. På bildet er faktisk en stor kirkegård midt inne i byen, har ikke sett mange av dem, og den er nok bare for de rikeste av dem som vil ha gravstøtte..

Og så var vi på champagne-brunch med Barry og Helen siste søndag før jul. Det er bare på søndager dette skjer, og det er visstnok typisk Jakarta. Fantastiske matbord, og rikelig med drikke. Det starter klokka 11 og varer til utpå ettermiddage. Først to glass champagne, så fri flyt av rød og hvit vin, og til slutt to coctails.

For de som holder ut kjennes det etterhvert ut som man kommer hjem fra nachspiel ved firetida søndag ettermiddag  - og det blir tidlig kveld..... Vi har prøvd full pakke, og damene endte opp med Dry Martini med sjokolade på kanten - smakte utmerket en søndag ved 15-tida.....

Vi har som sagt prøvd, og dette er en flott opplevelse - med eller uten drikke, som gjester bør få med seg hvis de er i byen en søndag. Det er mange hoteller og restauranter som tilbyr brunch, Mulia er nok av de beste. Hvordan det kan tilbys slik pakke for NOK 250 pr pers med matbord mere overveldende enn vi har sett noen gang før og i praksis "fri bar" i dette muslimske landet - det er noe av det vi fortsatt ikke begriper helt!

Og for de som mener at jeg kunne kledd meg litt penere - de har helt rett! Her skal det ofte være "smart casual" og jeg jobber med saken....

Og for dere som har giddet å lese alt dette kan jeg trøste med at etter ei heftig bloggehelg så har vi oppsummert det meste og er relativt i rute nå  :-) Klare for ei ny uke, og som sagt - vi gleder oss veldig til lørdag, for da kommer Torgeir!

Det gikk mot jul....

Her hjemme hos oss i Teladan var julestemningen svært beherska. Men juleforberedelsene var i gang lenge her i Jakarta, og det dukket stadig opp nye dekorasjoner og salgsobjekter rundt omkring.

Noen eksempler på den kommersielle kristne, jula må vi unne oss å videreformidle, og samle på for egen del. Og dette er et land med 80-90 % muslimer, og de gjorde nyttårsfeiringa ferdig 2 uker før vår julaften.

Vår lille lokale mall heter D'best, og der har de det meste. Selvsagt også julesaker. D'best er omtrent som en god, gammel velassortert Domus, men i fire etasjer og med en særs imponerende ferskvare der pork-utsalget til og med hadde ribbe med svoren på.

I disse dager, slutten av januar stenger senteret, og skal etterhvert gjenoppstå med nye eiere. Det blir spennende å se om vi får tilbake en bra nærbutikk som faktisk er i gangavstand hvis man ikke skal bære tungt hjem i varmen.

Pasaraya hadde en mere original og lokal stil - med rotting.

Men mest fasinerende er dette hos ACE, med snø som resirkuleres i ett kjør: (Problemer med å få ut video (arghhhh), den kommer forhåpentligvis seinere...)

D'best hadde også denne kaka som var behørig innelåst i sitt kjøleskap.

Jula 2010 i Teladan

Det blei ei annerledes jul for oss, uten kaldvær og snø - og aller rarest utenTorgeir. Han jobba og han hadde til og med seinvakt julaften, så vi blei i distriktet her og skulle heller ta oss en tur i langhelg til nyttår før Ole m/fam var venta 2. jan, tenkte vi. Det var jo rart, men nå gleder oss veldig til Torgeir kommer om bare 6 dager, utenfor den mest hektiske turistsesongen. I jula ble han ivaretatt av søster Randi m/fam, det han fikk tid til av julehygge på familiefronten og med julemat på lille. Vi har feiret jul i Asia tidligere også, men Torgeir var med oss både i Vietnam og Kambodsja. Det blei litt rart denne jula.

Våre juleforberedelser begrenset seg til at ei oksetunge blei salta og kokt - tunga fikk en merkelig konsistens, men krafta blei god selv om saltinga var vel frisk også her i varmen, så julesuppe blei det. Og så hadde vi testa den lokale svineribba på grillen, med assorterte grønnsaker inkl hvitløk og chili, til. Kjøttet var bra, så det blei juleribbe med norsk smak her også. Akevitten og frosne, friske tyttebær til røring hadde vi med, og medisterkakene som vi trodde måtte bli hjemmelaga funka med farse fra D'best.

Nining hadde pussa messinglysestakene som de ikke har blitt pussa siden mamma var på julebesøk i Harstad og tok julepussinga, og de nystrøkne dukene som ligger i skapet holder også den kvaliteten, men fra den lille boksen med julepynt som vi tok med ble det ikke hente opp så mye. Det blei liksom feil.

I det hele tatt beherska feiring her, og selskapeligheten begrensa seg til veldig hyggelig pinnekjøttmiddag hos Helen og Barry som hadde fått Vegard og Sofie hit til jul. Etter heftige ombookinger for å unngå flykaoset i Mellom-Europa da flyet deres blei kansellert, kom de litt forsinka. Men heldigvis rakk de julefeiringa og også å shoppe litt mens de venta på bagasjen som fikk et litt lengre opphold i Dubai enn planlagt. Det var nydelig mat og veldig hyggelig selskap på førstedagen :-)

Anne var sjuk hele jula og langt inn i 2011, så det blei til at Terje jobba siden vi likevel var hjemme. Fridagene som var planlagt er spart. Ikke moro å være syk, men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Den halvliteren med akevitt som var spart fra taxfreekvota da vi flyttet, den blei drøy og var ikke engang tom da det kom gjester med ny forsyning på nyåret!

Pulau Ribu 8-10.1.2011

Vi hadde ei fin helg sammen med Ole og fam på de 1000 øyer, som visstnok skal være ca. 136, utenfor Jakarta. Vi var litt seine med å bestille, så det blei ett døgn på Putri og ett på Sepa. Vi synes Putri var litt forfallent, Sepa var vennlig og velstelt og veldig bra!






Første øy var Putri. Veldig langgrunt og ganske slitt.

Bildet nedenfor liker jeg veldig godt! Et fantastisk stemningsbilde fra ei deilig stund ca. 07.00 på Sepa. Her sopes stranda for blader og jeg satt på verandaen. Sepa var ei deilig, velhodt øy. Stranda var fin med gode snorkleforhold, og det var veldig hyggelig betjening overalt!

Vi hadde med snorkler og masker. Her er skilpadde-film fra vår billedredaktør, vår ivrigste snorkler nå også med undervannskamera.

Besøk av familien Hansen/Strande 2- 14. januar 2011

Ole, Gerd, Gunhild og Kristine kom 2. januar, pakket ut medbrakt dypfryst bestillingsvare som var pinnekjøtt og rakfisk - og så hoppet de i bassenget! Og det gjorde de ofte i de to veldig hyggelige ukene de var her.

På bildet Gunhild en tidlig morgen.





De var rundt i Jakarta, på safari i Bogor og teplantasjer på Puncac. Litt restaurantmat og shopping ble det også, og en tur til Pulau Ribu, De Tusen Øyer, dvs ca 136 (!). Om turen til øyene kommer det en egen blogg (m/video!) etter hvert.

Men aller mest så nøt vi livet og godværet her i Teladan med fruktsalat, grilling og vin. Avslappende og veldig hyggelig besøk som vi håper kommer tilbake når vi har blitt litt bedre kjent her.

Middag på Koi, Gunhild og Kristine over desserten.
















Nedenfor er det "vanlig" grillkveld her i Teladan. Terje tester selvutløseren på nytt kamera for første gang. Det funka! Neste stopp er et kurs i lyssetting som han har lovet å melde seg på :-)

Orkidègartneren

Kanskje jeg var litt frekk ang verdens beste gartner, men det er Rakim inntil videre. Har nemlig fått en orkidègartner i huset, men han må overbevise med stabil blomstring over tid før han kan få tittelen. Terje har ansvaret for våre verandaorkidèer.

Her gjødsler han den triple.

Gjødsel skal sprayes på bladene en gang pr uke for de som står i blomst, to ganger pr uke for de som er på rehabilitering og er kuttet til ca 20 cm blomsterstilk. Forøvrig skal det "vannes" med en isbit pr plante i potta hver tredje dag. 






Så enkelt er det, og her er læremesteren vi har funnet. En "ordentlig" blomsterhandler som i tillegg til planter også har tilbehør og kan gi tips.

I dag skulle vi bare ha noe kvist som skal støtte opp plantene i potta, men så ble det noen kaktuser også. Ikke rart han blir glad når vi kommer!

Nå er det forresten bare ei uke og en time til Torgeir lander på CGK - vi gleder oss og teller ned!

I kveld skal vi ha pinnekjøtt og akevitt som Gerd, Ole, Gunhild og Kristine hadde med til oss. Kålrabistappa blir Toro, men det må duge her sør for ekvator.

Rakim er verdens beste gartner!

Og her er han med det som for tida er hagens perle

Kanskje noen på siden, men ingen over – det er vi sikre på! Han stuller og steller som om vår front- og backyard er hans egne kjæledegger, og han tar seg også av det vi har plantet selv i krukker - dvs vi har kjøpt inn og han har plantet (!), uten at vi har bedt om det. Bl.a. feier han plenen for døde blader 3 ganger i uka, og han er blid som ei sol absolutt hele tida!

Julaften fikk han og pool-guyen fri, de jobber normalt her på fredager. Til tross for gjentatte forsikringer om at dette var en ekstra fridag som ikke skulle kompenseres, så toget de begge inn her på lillejulaften og gjorde jobben. At fruen akkurat da hadde lent seg tilbake og tenkte ”endelig alene” etter at maid og sjåfør var ute av huset, er en annen sak. Det var bare å beholde de relativt anstendige plaggene på, smile bredt og takknemlig og si ”Terima kasih” og ”makasih-makasih.” Disse gutta har en utrolig yrkesstolthet!

Hei igjen :-) og Yogyakarta

Det har vært stillstand her på bloggen pga sykdom og nettproblemer. Nå ser det ut til at alt er løst, og det kommer nok noen små og større innlegg i ettertid for dagboka vår. Starter med et langt, mest for egen dagbok. Forresten – vi ønsker at alle får ett strålende år 2011 J

Alt bra her nå, og vi var i Yogyakarta (Yogya) sist helg. Det er en universitetsby med ca 20 universteter, det største på størrelse med UiO, men mest kjent de siste månedene for vulkanen Mt Merapis utblåsinger.  Yogya er tidligere hovedstad, sultandømme, en innholdsrik by som tradisjonelt er tverrkulturell. Her er det katolsk, protestantisk, muslimsk osv universitet, og det er hellige bygg for buddhister, hinduister, muslimer og kristne. Trafikken er heftig, med enormt mange motorsykler. Vi våget oss ut som ”støtfangere” i hver vår rickshaw, som det også var mange av, og det gikk heldigvis bra.

Dette er vulkansk aske - og det er mye av den i kjempetjukke lag, faktisk også milevis fra Mt. Merapi. Legg også merke til at det er en del grønt som har spiret og grodd opp i løpet av denne korte tida fordi klimaet er så godt for vekster her. I følge de lokale på stedet er dette "sannsynligvis" på ca 1000 m, Merapi er ca 20 km unna og rager 3000 m.

Vi ble henta på flyplassen fredag formiddag for en direkte tur til vulkanområdet rundt Mt Merapi. Det gjorde inntrykk! Det var tjukke lag med aske, og det var nybygging. Fortsatt bor mange i flyktningeleirer som ble etablert i moskeer, skoler og på fotballbaner. Noen var på dagstur for rebygging og noen hadde allerede flyttet inn, med vulkansk aske på alle kanter. Det var mye aktivitet i forbindelse med at området nylig er åpnet for ”publiken”. Han i forkant hadde egentlig ikke bruk for hjelm denne dagen.

Noen hadde selvsagt kommet i gang med forretningsvirksomhet. På bildet spiser Anne en aldeles utmerket riskake med tilhørende bønnekake i bananblad. Veldig mye bedre enn bildet viser. Prisen var 1500 IDR, dvs ca 1 NOK. Vi betalte 5000 for oss og guiden og ga de siste 500 (NOK 3,25) i driks. Så prutet guiden til seg en ekstra servering for de pengene…. Men hun kjøpte også noe tørka sopp som hun delte med oss på veien tilbake, og den var bare namnam – vi ser etter mer.

På hotellet var ikke rommet vårt ferdig kl 14 som lovet, så vi ble oppgradert til et ledig rom kl. 14.10. Skulle likt noe sånt i Norge…. Vårt nye rom hadde stor veranda, men av ukjent grunn bare en stol der. Det lynte og tordnet og regnet, men vi er som de fleste vet ”langsomme turister” og vi klarer oss greit på oppgradert 5-stjerners til det blir opphold. Vi hadde hatt en dag med flaks som kom opp og ned til Merapi-området før uværet satte inn. Det ble en liten tur i hovedgata Malioboro og tidlig kveld etter en varm dag med mange inntrykk.

Vi var litt spente på lørdagen som vi etter planen startet med en tur til Borobudur tempel, et av de opprinnelige ”7 underverker,” kl 8.00. Hvis regnet stenger veien tar det lang tid å komme dit. Men flaks igjen. Veien var åpen på morgenen, og vi fikk virkelig se følgene av Merapis herjinger nå, nesten 3 mndr etter utbruddene. Dette gjorde nok større inntrykk enn det berømte tempelet. Legg ogsa merke til kokospalma her som er tung av nøtter.

Ei veldig lita elv som kommer direkte fra Merapi fører med seg masser av aske og kampesteiner fra Merapi, og dette var den 8. oversvømmelsen i januar så langt. Det er helt utrolig, men naturkreftene er også utrolig sterke. Her er landskapet og hus rett etter at siste flom gikk tilbake, og steinene kommer faktisk fra Merapi ca 35 km unna.

De som bor her er allerede i gang med å grave fram husa sine, og så endte det med en ny sterk flom allerede samme ettermiddag. Vi var heldige og kom oss tilbake til Yogya fra Borobodur før denne flommen satte inn.

Dette er ingen overdrivelse, men virkeligheten for dem som bor her. Så kan vi tenke at de burde flyttet et annet sted, men det er det jo lett for oss å si...



Borobodur er et flott buddhistisk tempel fra åttehundretallet, og det er nennsomt restaurert under ledelse av UNESCO. Her er det ikke jukset, manglende steiner er erstattet med enkle som åpenbart er erstatninger. Egentlig litt urettferdig mot tempelet at vi har vært i veldige Angkor før, men fint var det. Vi kravlet oss opp i ”den 7. himmel” (der vi neppe burde sluppet inn) i varmen, og der var det 73 stupaer som de på bildet, en større. De fleste lukket, men med buddhaskulptur inni.

Tempelet har vært stengt i 2 mndr for fjerning av vulkansk aske, og det var åpenbart at vendors her hadde vært ”out of business” ei stund. De var veldig aktive, prutningsmonnet var ca 80% og da vi ikke handlet fallbød de sine varer for spottpris. Av og til kjennes det ubehagelig å være ”rik.” Vi dro med en litt ekkel følelse uten å ha handlet noe. Littegranne shopping ble det på ettermiddagen etter en liten matbit. Og så ble det en liten lur "før middag" som faktisk vartel 12 timer, fra 19 – 7………. Det er hardt med så varme dager i stein....

Så var vi imidlertid ganske så morgenfriske da vi la ut til Sultanens palass i rickshaw søndag morgen, i rickshaw. Og det var flott. Aller mest spennende er imidlertid historien om denne mektige hovedstaden med sultan, som nå har endt opp som en ”liten provins.” Hyggelig er det at nåværende sultan er en moderne mann som kun har en kone, selv om de har endt opp med 5 døtre. Hans far hadde 7 koner (28 barn) og bestefaren 22 koner (78 barn). Sultanens døtre studerer/har studert, og alt er visst bare bra selv om sultanens makt ikke er hva den engang var. Om han er aldri så moderne så er han muslim, og det er hans få år yngre bror, som faktisk har samme mor, som er nestemann i arverekkefølgen.

11.30 ble vi henta for siste styrkeprøve, til det hinduistiske Prambanan, før hjemtur til Jakarta. Det var flott, og minst like varmt som gårsdagens Borobudur. Vi synes dette var flott. Restaureringen går litt tregt, det er en nasjonal sak, og her er det mange løse ”brikker” som skal pusles sammen.

 Fra tid til annen er det mange, unge og gamle, som vil ha bilde av seg sammen med oss. I Prambanan var det veldig mange, og også elever som studerer engelsk på søndagen og var ute for å trene engelsk.  Det var nok ekstra stor pågang nå fordi det var veldig få vestlige der. Vi har smilt og snakket oss gjennom rundturen, og det er jo faktisk bare hyggelig å få kontakt med folk. Vi måtte jo ta noen bilder selv også innimellom.