Hjemmeavla mango :-)

Vi anskaffet to mangotrær, og Nining og Saeful har ansvar for hvert sitt sammen med Rakim. Hvert tre skal ha 10 l vann pr dag, og nå regner det ikke. Vi har høsta 4 mangoer så langt, alle fra Saeful sitt tre som i utgangspunktet var minst. Det vokser enormt og mangogartneren er svært fornøyd :-)

Når vi høster moden mango er den helt fantastisk. Det er jo sånn også her i mango-land at man høster litt tidlig og ettermodner for å unngå at bløt frukt skades i frakt. Vi kan ikke ta med mangotrærne hjem, så vi har sagt at når vi drar tilbake til Norge så skal Saeful og Nining få hvert sitt. De synes at dette er veldig moro og steller trærne godt.

Saeful sitt tre står på framsida og har nok vært utsatt for noe slang :-( . Håper vi slipper å flytte det. Ny fase nå etter moden frukt - treet skyter masse nye skudd og det skal etterhvert gjødsles og klippes litt. Vi tror at saken er i de beste hender hos Saeful og Nining:-)

Bryllupsmottakelse på indonesisk vis

Asti på kontoret har fått sin Arief, og vi var i mottakelsen i går. En artig opplevelse. Helt greit at vi ikke var invitert til vielsen, for den var klokka 08.00. Når de begynte å pynte brura veit vi ikke, men det må ha vært tidlig. Utgangspunktet var ei veldig pen dame, men det ligger nok noen pyntetimer bak resultatet likevel...

Det meste starter veldig tidlig på dagen her, så også med vielser. Denne var altså 08.00. Mottakelsen var 11.00 - 13.00. Nining mente det var best å komme 11.00 - 11.30, så det gjorde vi. Det meste av researchen vår traff, men ikke alt.

Det stemte at vi skulle skrive oss inn i protokoll, og vi leverte anonym konvolutt med penger i ei "kollektkasse," "going rate" for oss er 500 000 rupiah, ca. 330 kr. Det stemte også at brudeparet med foreldre stod på et podium hele tida og handhilste med dette handtrykket som er spesielt for oss - med flate hender. Og det gjorde de hele tida... Vi fikk oss en matbit etter å ha stått i kø og handhilst.

Det som ikke stemte var at herrer måtte ha langerma skjorte. Det skal helst være batikk her, og Terje har to fine batikkskjorter som han ofte bruker på batikkdagen fredag, men begge med kort erme. Det var mange med korterma der, og Terje stilte i hvit skjorte M/SLIPS. Han har diverse ganger vært den eneste u/slips - dette var første gangen han var den eneste med.... Fruen stilte faktisk i batikk....

Nedenfor er et bilde av invitasjonsdokumentene, noen av dem på flere sider.

Botanisk hage

Det er en stor botanisk hage i Bogor, ca en times kjøring fra Jakarta, som også har et fint zoologisk museum. Der var vi i går, sammen med vår gjest Jani fra Finland. Kjempestort område og selvsagt varmt, så greit å ta det "the american way" med litt biltransport fra sted til sted.

Her fra orkidehagen. Vi kjøpte også et par eksemplarer som vi skal prøve å dyrke fram selv.

Det var mange, kjempedigre trær fra ulike kanter av verden med varmt klima. Her er Terje inni ei rot. Han kom seg ganske fort ut av dette hullet da han oppdaga at det bodde noen andre der....















En attraksjon i hagen er verdens største blomst som kan bli 3,5 m høy. Den blomstrer imidlertid bare ca hvert 3. år og da varer det ca en måned. Vi fikk vite at den antas å blomstre på nyaåret, så vi får følge med og ta en tur når det skjer. Akkurat nå var det ikke annet å se til den enn en plakat og et gjerde. For øvrig kunne Saeful fortelle at det er noen ville eksemplarer i nærheten av landsbyen hans, så kanskje det er til Kuningan vi bør ta turen en gang det er blomstring.

Tørketid

Det er fortsatt "dry season," selv om vi fikk ei kjærkommen skur,ca 40 mm på en snau time i forrige uke. Første nedbør av betydning måneder. Og det er tørt, også her i vanligvis så frodige Jakarta Selatan (sør). Idul Fitri gjorde også sitt, da var "alle" bortreist. Så nå er plenen vår sånn

og stadig flere trær får "høstfarger"


Verre er det likevel at det i deler av byen er problemer med vannforsyning, og at prisen på drikkevann har begynt å stige. Like greit at regntida setter inn snart.

Kjekt å ha....

Og nå snakker vi ikke om alt det vi samler på i skuffer og skap, i kjeller og på loft. Nå handler det opp pass og oppholdstillatelser (KITAS). "Ting tar tid" i dette landet, men nå har vi endelig fått tilbake pass og KITAS etter et par runder og en extencion. Godt å ha kontroll på.

Fortsatt mangler to kort, uvisst av hvilken grunn, men vi har ihvertfall så vi kan forlate landet - og komme tilbake - ved behov. Dessuten kan vi få handle "duty-free" på dager det ikke er kontroll, betjeninga er i godlune og de fortsatt har "kvote" å selge av :-)

Aller viktigst nå at jeg endelig skal komme i gang med studier. Gleder meg til å starte opp med samling i Bergen til uka, så får jeg heller få tatt igjen det de hadde på første samling. Jeg har jo tid til det, hvis hue fortsatt virker etter 10 mndr der min viktigste oppdagelse er at jeg aldri kan klare å oppnå svart belte i shopping....

Og det blir fiskegrateng...

At denne lille fryseren på toppen her skulle være stor nok for oss, det er jo helt utrolig... Men her er ferskvarediskene så innholdsrike og prisene så stabile, at det er helt naturlig å velge ferskt. Hjemme har vi to digre fryseskap som til enhver tid er smekkfulle, og hver gang vi har "spise-fra-fryser-aksjon" så finner vi noe underlig. Det er sikkert bare hos oss det er sånn ;-)

Men nå hadde det balla seg litt på her også. Bl.a. fantastiske forsyninger med hjemmelaga pølser og kantareller fra Randi og Dag som vi hadde med etter sommeren :-) Dagens ryddeaksjon resulterte i skrei og boknafisk, førstnevnte rester fra skreifesten i februar og sistnevnte smugla inn fra Norge.

Så nå blir det skikkelig hjemmelaga fiskegrateng på torsk. Den står i ovnen, og vi gleder oss veldig! Hverdagsmiddag hjemme er søndagsmiddag her når vi lengter litt etter norske råvarer :-)

Idul Fitri

Idul Fitri (indonesisk begrep for det mange muslimer kaller Eid eller Eid al-Fitr) er en kjempefest, for veldig mange kombinert med de fleste av de få feriedagene de har i året. Det handler om de to første dagene etter Ramadan, som er helligdager, men festen fortsetter videre. I forkant av Idul Fitri gis det gaver og det sendes flotte kort, nesten som julefeiring hjemme i Norge. På bildet typiske Idul Fitri-kort. Selamat Idul Fitri betyr selvsagt - God/glad Idul Fitri. Mange paralleller i tradisjoner hos ulike kulturer ;-)

Både maid Nining og sjåfør Saeful her skulle ha fri 9 dager for å dra til sine "my country" og familier i Kuningan for feiring. Anslagsvis 5-6 millioner av Jakartas innbyggere drar til sine landsbyer for å feire. Noen for få dager, og noen for opptil 4 uker. Med tre fridager for Terje blei det ei hel ferieuke som bare tok to feriedager. Vi endte med Philippinene som reisemål. Mere om det seinere.

I forkant av Idul Fitri gis det gaver, og butikkene flommer over av forslag. Ofte ferdigpakker med matvarer. Her en tilfeldig utstilling fra supermarkedet på CITOS som hadde slike pakker i ulike prisklasser. Vi snekra sammen våre pakker selv, med kjeks, sirup, godterier og andre matvarer. Det er også vanlig å f.eks. gi religiøse klesplagg som Idul Fitri-gave, men det blei for avansert for oss.


Og så er det denne festen da, som vi naturlig nok bare har hørt om. Det er en familiehappening, og de aller fleste som har flytta til storbyene kommer hjem. Med 5-6 mill ut av Jakarta, ofte med hele familien og oppakning på en motorsykkel, sier det seg selv at det kan bli kaos. Det var satt opp massevis av ekstra busser, tog og fly også, men for mange ble det for dyrt. Den økende trafikken merka vi godt de siste dagene da noen begynte å reise, og veldig mange dreiv Idul Fitri-handel.

Det er sikkert ulike tradisjoner, men vi er naturlig nok best orientert om feiringen i Kuningan, der både Nining og Saeful kommer fra og reiser hvert år. Saeful kjørte motorsykkel og familien tok buss, familien Nining leide plass i bil (en stor en....for der dro de sammen med søster m/fam og bror m/fam og...) De tjener bra etter indonesiske forhold, de som jobber hos skandinaver. Vi dro til Filippinene, og gartner Rakim og pool-man Parto dro også hjem til landsbyene sine ei drøy uke, så her var det tørke for plen og planter da vi kom tilbake.

I henhold til muslimsk kalender starter nytt døgn ved solnedgang. Dvs. Ramadan var slutt ved solnedgang 29. august. Men festen starter ikke da, ihvertfall ikke i Kuningan. De spiser som vanlig om kvelden, sover og går i moskèen til morgenbønnen, før soloppgang. Etter morgenbønnen, dvs ved 5-6-tida på morgenen - da starter festen :-) Og da er det masse mat, musikk og moro. Det bakes og ordnes i forkant, og så grilles og kokkeleres det veldig når festen tar av. Vi fikk "Idul Fitri-kaker" både av Nining og Saeful. De var veldig søte, så klart at dette er tida for å slå seg løs.
Det er klart at med så mange som plutselig skal ha etegilde i ei uke etter 4 ukers faste så er det ei utfordring for handelsstanden. Tidligere har matprisene økt voldsomt til Idul Fitri, men i år har det gått bedre. Det jobbes statlig her også.

Jeg spurte Saeful hvordan et lite distrikt som Kuningan kan takle at befolkningen plutselig blir 15-20 dobla. Alle sover hos familien - der det er hjerterom er det husrom :-) - og det etableres et eget marked. Bl.a. for å kunne dra fram og tilbake til dette markedet, drar han med motorsykkel i stedet for å ta buss sammen med familien.
Må også nevne at indoneserne, etter loven, skal ha dobbel lønn i Ramadan-måneden. Det er ikke lov å jevne dette ut over året. Kan jo sammenliknes med feriepenger, og ordningen er utvilsomt populær.

Kommunevalg 2011

Vi forlot Norge før forhåndsstemminga starta, så vi tok avsted til ambassaden for å utføre denne viktige borgerplikten. Det var riktig så hyggelig å levere "fremmed stemme" her i Jakarta.  Ikke fullt så hyggelig å våkne på "blåtirsdag" til valgresultatet i Harstad....

De nordiske landa har samlokalisert sine relativt små ambassader her i Jakarta, i ei høyblokk. Island har ikke egen ambassade her.

Independence day

er 17. august. Da feires uavhengigheten fra Nederland. Vanligvis er det stor parade og mye feiring, men siden dagen i år kom i Ramadan så ble det meste utsatt og lite skjedde på denne dagen. Men byen var pynta med masser av flagg og vimpler i flaggfargene rødt og hvitt, både offentlig og privat, og det starta ca 2 uker før dagen. Vi pynta også i oppkjørselen vår.

Flagget, Sang Merah Putih (De røde og hvite,) symboliserer: "The red color of the flag of Indonesia represents human blood or body and the white color interprets the human spirit." (Fra http://www.mapsofworld.com/flags/indonesia-flag.html) Kanskje litt paradoksalt at flagget er så likt det nederlandske, mangler det blå feltet nederst, siden det er slutten på kolonistyret det symboliserer.

Ramadan

Ramadan i det muslimske år 1432 etter Muhammeds utvandring fra Mekka til Medina var 1-29. august, og da braket det løs med Idul Fitri. Dvs Ramadan varte i en muslimsk måned, og det var en tøff fastemåned her i år, for den kom i den tørre, varme tida. Slik vil det også være de neste åra.

Offisiell kalender her i Indonesia er den georgianske, men den muslimske kalenderen, månekalender som er 10-11 dager kortere pr år, er utgangspunktet for fastsetting av høytider. Derfor kommer Ramadan 10-11 dager tidligere for hvert år. Dette burde jeg selvsagt kunnet fra før, men har nok måttet friske opp både dette og hint etter at jeg havna i et samfunn der islam praktiseres av de aller fleste.
De fleste muslimer praktiserer fasten, dvs de tar verken til seg vått eller tørt fra soloppgang til solnedgang. Tøffe vilkår når anbefalinga er å drikke minst 2 l vann i døgnet. Ikke rart at høytiden Idul Fitri, de første dagene etter fasten, feires heftig av de som har fastet - og de ikke-praktiserende tar også gjerne med seg festen ;-)

Hva merka vi til Ramadan? Egentlig veldig lite, bortsett fra at det var lite "fast-food" i gatene og nesten tomme spisesteder på dagtid. Utrop fra moskèene var enda heftigere enn vanlig. Særlig på kvelden etter solnedgang da de fleste ber etter at de har spist og drukket. De vi har i huset her oppførte seg som vanlig og gjorde jobben sin, men vi prøvde jo å ta litt hensyn til at de ble fort slitne og trøtte. Bønnen blir visstnok viktigere og mange ber mere - også i arbeidstida. Her er det sånn at Saeful har bønneteppe i garasjen og ber noen minutter stadig vekk hele året. Nining ber aldri her - heller ikke under Ramadan så vidt vi veit, og vi veit ikke om hun gjør det ellers heller. 

I Jakarta er det mulig å ikke faste, men andre steder i landet er det skikkelig alvor. F.eks.  i Aceh, der 3 unge muslimske menn som skulle ha seg en matbit på dagtid blei arrestert av sharia-politiet :-(

Siden vi var så sløve at vi aldri fikk tatt de bildene vi hadde tenkt av tomme serveringsdisker og glisne restauranter, så blir det bilde av en moskè her. Det er utallige av dem, og denne var fin. Her stoppa vi for en liten forfriskning i Bogor på hjemtur fra skilpaddeland.

Nytt fra Terjes værstasjon

De siste månedene har definitivt vært "dry season" som også kalles "very hot season." Spesielt august har vært veldig tørr, og at det er registrert 12 mm nedbør er ganske overraskende for oss.

Gjennomsnittstemperaturen er veldig stabil, men det har faktisk føltes mye varmere de siste månedene. Kanskje fordi vi ikke har fått disse hyppiga regnskylla som frisker litt opp.

Nå har vi hatt et par brukbare skurer i september, men det blir nok feil å si at regntida har satt inn. I følge tannlegen vår er disse regnskylla et resultat av de globale klimaendringene, for hun er sikker på at vi ikke er på tur over i regntida, og det kan det godt henne hun har rett i. Lokalkunnskap og erfaring skal man aldri kimse av. Det virker ihvertfall ikke som vi er over i "wet season" - som ikke omtales som "very hot", den er bare "hot". 

Ny tabell med stolpediagram i dag, for å tydeliggjøre nedbør fra måned til måned.

Ferie i Norge

Det ble 5 uker i Norge for meg, og fire for Terje. Jeg var flere dager på Kongsberg, og fikk bl.a. med meg en våt KongsbergJazz der Damer i Blues var høydepunktet for meg. Ellers var vi mest i Saltvik. Veldig varierende vær, men litt finvær innimellom, og vi fikk se midnattssola fra verandaen :-)

Vi traff også noe familie og venner, men slett ikke alle vi hadde planlagt å treffe,dessverre. Her på bildet, på hytta i i Saltvik med Elsa og Rune, barn og barnebarn.

Torgeir tok seg en Saltviktur, og øvde seg som skipper. Det gikk veldig bra -

dårligere med fiskinga ;-) Her er det ei måse som grabba til seg en liten fangst vi heiv uti for at den skulle bli større bli større til neste år....








Det var langhelg etter terroraksjonene 22. juli, og på mange måter ei trist helg. Men vi hadde det veldig fint. Må jo også nevne at vi fikk meldinger fra Indonesia, der folk lurte på om vi var OK, og de var sjokkerte over terror i fredelige Norge.

Terje og jeg fikk også med oss en dag i Oslo i slutten av juli. Vi var rundt og kikka og la ned blomster, det er ikke så mye mere vi kan gjøre. Klokka gjorde selvsagt inntrykk på oss også. Håper den blir bevart sånn, for sterkere monument er det vanskelig å tenke seg.


I begynnelsen av august bar det tilbake til Jakarta, til Ramadan og "Dry/very hot season."

Skilpaddeturen 2

Skilpaddene kommer inn utpå kvelden for å legge egg, og de kommer tilbake til den plassen de ble født/satt ut. Vi fikk beskjed av vår lokale kontaktperson ved titida fredag kveld om at det hadde kommet inn ei skilpadde, og så dro vi avgårde. Vi måtte vente bak stranda for ikke å forstyrre skilpadda i forberedelsene sine.

Etter 4 timer fikk vi beskjed om at skilpadda hadde gitt opp, det var bare ei denne natta. Hun hadde klart å grave grop til seg selv, men dessverre ikke til egga. Hun hadde strevd lenge, men sanda var så tørr at det raste og gropa ble fylt igjen, foto tatt i dagslys dagen etterpå. Vi fikk vite at det sikreste for å se skilpadder legge egg er i regntida, men da er jo ikke været så fristende der.

Men vi fikk komme ned og se, og det var et imponerende vesen med ryggskjell som kan bli ca 1,80. Alder ukjent, men de kan bli ca 200 år. Denne var yngre og mindre, men Torgeir er ca 1,90 høy, så et inntrykk av størrelsen får man på bildet her.

Lørdag slappa vi av i flotte omgivelser før vi tok veien til ny utsetting av småskilpadder. Da var det vesentlig mere folk, men det var usedvanlig flott på stranda.

Og en nydelig solnedgang.

Vi fant ut lørdag at det var liten sjanse for vellykka egglegging den kvelden også, så vi bestemte oss for heller å sove om natta og starte tidlig. eggreservoaret" der beholdningene var daterte og nedgravd, viste også at det var lenge siden sist. Vi fikk vite av Wawan at det hadde blitt egg.... Det gikk vi altså glipp av, dessverre.

Hjemtur på den samme veien tok like lang tid, bra vi starta sju så vi slapp det verste søndagsrushet inn til Jakarta. Men siden det var søndag, og altså ikke muslimsk helligdag, så var det mere aktivitet med veiarbeid. Noen steder lappa de på veien - med sand... Skal bli artig å se hvis Google Earth-bilen tar denne turen og legger det ut ;-)

De få "vanlige" bensinstasjonene vi passerte var stengt eller pumpene virka ikke. Vi endte opp med nødvendig påfyll på denne "stasjonen".

Skilpaddeturen 1

1. juli dro vi avsted til Ujung Genteng Reserve, nasjonalpark med skilpadder vest på Java. Terjes kollega Wawan hadde tegna opp ruta og hjulpet med anbefalinger. I følge ruta, med tidsangivelser, skulle turen ta ca 4 timer. Vi ville gjerne komme fram litt tidlig, så vi starta klokka åtte fredag morgen. Turen tok 8 timer, og det meste var usedvanlig dårlig vei - og noen steder, som på bildet, var det veiarbeid. Slitsom tur, men veldig flott da vi kom fram.

Vi unnet oss ei lita kaffepause på dette kombinerte serveringsstedet.






Vel framme så var det bare fantastisk flott, ikke bare var det skilpaddereservoar. Stedet viste seg også å være "et surfers paradise" og der var en del dedikerte surfere som definitivt ikke var nybegynnere. På bildet her kommer bølgene fossende. Terje redda kameraet, men det gikk dårlig med den telefonen han hadde i lomma.

Og her er bildet han fikk tatt før han fant det best å snu. Denne "veggen" kom fort.

Fredag ettermiddag fikk vi være med å sette ut småskillpadder fra egg som var lagt i begynnelsen av mai. Det var kappløp mot sjøen, og ingen bomma på veien. Her har Torgeir og jeg hver vår favoritt. Veldig små til å bli sendt ut i havet på egenhånd.....

På kvelden, mens vi venta på å bli budsendt for å se skilpadde komme til stranda for å legge egg, fikk vi hyggelig besøk utenfor vår. Det var to unge menn som jobba i bank og var på teambuilding. De fikk imidlertid ikke rom, og bodde i bilen. De ba så pent om å få henge badetøyet sitt til tørk hos oss, og var storfornøyde da de også fikk sitte på trappa.

Besøk av Torgeir og Ane Marte

23. juni, på det som er årets mørkeste natt her sør for ekvator, fikk vi etterlengtet besøk av Torgeir og Ane Marte. Det blei hyggelige, late dager ved bassengkanten og rundt kortbordet her i Teladan, shopping, besøk på barnehjemmet og turer i Jakarta - og dessuten både jentemiddag og guttemiddag ute på byen. Og så den store "skilpaddeturen", før de eldste dro til Norge og de unge tok noen "sydhavsdager" på Thousand Island. På bildet her har Torgeir knipsa utsikten fra velkjent positur ved bassengkanten.

Her følger noen flere glimt fra disse fine ukene, så kommer skillpaddeturen i egen. Til venstre her er en obligatorisk fotoseanse med noen lokale gutter som vi møtte i Miniatyr-Indonesia. Alltid populært.

Safari i Bogor.  Gode venner?

Full aktivitet på barnehjemmet.

Ja, det kommer flere postkort fra oss

Jammen bra vi kalte dette postkort, for de kan jo komme med ujevne mellomrom og til dels bruke vel lang tid ;-). Siden sist har vi bl.a. hatt veldig velkomment besøk av Torgeir og Ane Marte med div opplevelser, hatt Norgesferie, opplevd Jakarta under Ramadan og hatt ferie på Filippinene. Det kommer noen snutter i tur og orden - eller helst litt hulter til bulter -  og nå har også en dypt savnet minnebrikke dukket opp, så det skal bli bilder også. Nytt om været her sør kommer de siste månedene kommer selvsagt. Og ja, vi har det fortsatt utmerket!

Starter likegodt med dagen i dag, selveste valgdagen hjemme i Norge. Borgerretten benyttet vi oss av for nesten 2 uker siden. I dag har vi anskaffa to mangotrær, og i morgen blir det tidlig opp for å få med innspurten i opptellinga hjemme.

Nining og Saeful ble sendt ut i dag med oppdrag å handle inn to mangotrær, så store at vi får frukt innen rimelig tid. De er bedre til å forhandle på bahasa enn oss, får garantert bedre pris - og dessuten har de vesentlig bedre greie på fruktdyrking ved ekvator enn vi har. De kom hjem strålende fornøyd med utført oppdrag, og etter dem kom en pickup med trærne. 

Frakt av frukttrær gjennom stua og ut i bakhagen ble det enkleste for bærerne. Det stilte tre mann, og så Saeful, Nining og selvsagt gartneren Rakim som alltid dukker opp når det er bruk for ham. 

Trærne er er store, og det er mye frukt på dem som skal få vokse seg litt større før vi smaker. Fruktene var behørig pakket inn under transporten, og her pakker Nining dem ut.

Vedlikehold på indonesisk vis

Litt annerledes her enn hjemme - på godt og vondt... De kommer kjapt disse hjelperne, men det meste tar den tida det tar - for å si det enkelt.

Vi bor jo i kompleks, og det er kjekt. Er det f.eks. en vannlekkasje eller et gassbluss som ikke virker så gir Nining beskjed og det kommer folk på øyeblikket. Veldig ofte er det vår høyt verdsatte og alltid smilende gartner Rakim som kommer. Da hender det at Nining rister litt på hodet, for vår alltid smilende gartner har nok ikke mesterbrev i alle handverksfag.

Problemer med vanntrykk og nedskylling i doene har vi varslet om noen ganger. Rakim har kommet stadig vekk, men det har ikke hjulpet stort. Så hørte Terje om noen som hadde fått renset vanntanken på taket, og det hadde ikke vi tenkt at vi måtte passe på. Det var helt klart på tide etter et drøyt halvår, og viste seg å ikke være inkludert i husleia. Men Rakim kunne ta saken som ekstrajobb! Her er han på plass i vanntårnet.

Og denne aksjonen hjalp både på vanntrykk og vannkvalitet.

Undret litt over at ikke Nining eller Saeful hadde nevnt at dette burde gjøres, men det har nok sin naturlige forklaring. De kom nemlig i "samlet flokk" for å fortelle at Rakim kunne ta jobben mot litt ekstra. De var nok begge reddet for å bli bedt om å ta jobben. Men opp dit ville vi aldri sendt andre enn frivillige....

Bra vi har rikelig med doer i dette huset... Denne hadde behov for mere omfattende reparasjon, og etter mange forsøk fra Rakim fikk Nining komplekset til å sende en annen - ukjent profesjon. Hva som skjer vet vi ikke helt, verken Nining eller vi. Nå har de til og med henta verktøyet, og i morgen er det mandag og doen har ukesjubileum i denne forfatningen. Mulig at de venter på deler, men dette er visstnok en reparasjon som Terje har pleid å gjøre sjøl hjemme.

Denne "reparasjonen" oppdaga vi tilfeldigvis i går, et sted på forsida av huset som vi sjelden er. Hvem som er mester for dette vet vi ikke, men vi kan jo ha en liten mistanke. Vi får ta kontakt med dem i morgen og foreslå at noen skifter pakningen...







Men for all del. Dette er ikke sutring, det er bare for å fortelle litt om hverdagen her, som til dels er veldig annerledes. Ikke skjønner vi helt systemene heller. Rakim f.eks. er gartner og jobber her 3 x 2 timer pr uke, og vi lønner han med 400 000 IDR (ca 270 NOK) pr. mnd. Det samme regner vi med at han får i andre hus her. Han er rundt i komplekset hele tida, men jobber tydeligvis freelance en del. Det var Landlordrepresentanten som sa at han kan ta ekstrajobb i "arbeidstida". Jeg spurte hvor mye han skulle ha for rensing av vanntank, og fikk beskjed om at det var opp til meg. De vet vel at det blir best betalt på den måten ;-)

Må ta med et eksempel på effektivitet og profesjonalitet også. Vi skulle rense noen av møblene som stod her. Nining ringte og bestilte og i løpet av ca 30 min var 2 mann med en vakumsuger på plass pr. motorsykkel. Upåklagelig jobb ble utført. Alt ble tatt ut, 7 jumbo og 7 normalenheter renset med håndmakt, for ca 300 NOK.

i Robinson-land

Indonesia har helligdager for de fleste religioner, til sammen omtrent like mange som i Norge, og Kristi Himmelfartsdag er en av dem.

Vi tok langhelg og dro til Malaysia, nærmere bestemt Pulau Sibu Tengah som er ei av de minste øyene i Seribuat Archipelago helt sørøst, der Robinsonserien spilles inn. Utenom filmsesongen var det rolig og veldig avslappende der.

Med fly til Singapore og landevei og båt videre ble turen ganske lang for ei langhelg, for reiseinformasjonen vi hadde funnet på forhånd hadde helt klart underestimert reisetida fra Singapore. Dessuten var snorklemulighetene ved denne øya ikke helt som forventa, og hotellet som reklamerte med snorkleturer hadde bare en båt - og den var opptatt på fisketur. Sånn kan det gå...

Men fint var det, og et deilig "pustehull" i en bungalow ved ei nesten helt øde strand. Ordentlig "sydhavsøyferiedager."

Forresten, kanskje like greit at vi ikke kom ut på snorkletur. Da vi skulle skysses til fastlandet med den aktuelle båten så fikk de ikke start på motoren Iherdig innsats fra 7-8 mann hjalp lite, så det måtte tilkalles en annen båt fra land som plukket oss opp. Hadde vært litt ergerlig å strandet på ei helt øde øy.