Stabilt overskya vær, varmt i lufta, noe regn - siste 30 døgn

Og dette veit vi - fordi vi er her, og fordi vi har værstasjon. Den har nå fungert siden 18. nov, og målingene er ganske så forutsigbare. Det eneste vi ikke har full kontroll på for siste 30 døgn her i Teladan Complex er vinden. Vindmåleren har nemlig stått på bakkenivå i påvente av monteringshjelp. Det fikk vi denne uka, og her er sjefsvaktmesteren i sving på taket. Fant da ut at pool-guyen er vaktmesterassistent på tirsdag og torsdag når det ikke er pool-artbeid på gang.

Her er de i gang på taket. Værstasjonen ble montert i riktig vinkel, og er nå fullt operativ. Helt øverst er vår nye mottaker for internettsignaler. Rådyr spennende sak som det jobbes med, men vi har ihvertfall hatt ca en times samtale på IP-tlf med Torgeir nå. Så er det radioen vi venter på.

Alt på stell. Løse ledninger blir festet. Men arbeidsstillingen her inngår neppe i noen HMS-handbok....

















Vi dropper vind denne gangen siden måleren har vært på bakken innenfor murene. Forøvrig været så langt, etter at vi fikk værstasjonen i flyfrakta. Kanskje vi etterhvert kan koble værstasjonen mot bloggen. Nesten 300 mm nedbør (ikke noe snø!) og temperaturer 26 - 36 pluss Celcius.

Skilpadder og krukker og uka som har gått

Denne skilpadda er vi så fornøyde med at den skal tildeles overskrifta i ukas blogg. Det har blitt lite nå pga internettproblemer, men nå jobbes det (endelig) intenst med en ny leverandør. Mere om dette og annet fra uka nedenfor.

Se godt på skilpadda og oppdag at den har hull i "skjellet", og dette er et bruksdyr. Inni setter vi myggspiralen, og røyken spres ut gjennom hullene. Genialt og dekorativt. Og denne kjøpte vi ganske tilfeldig hos Yanani Galleri der vi har handla diverse blomsterkrukker og sånt.

I dag var jeg innom for å handle flere skilpadder hvis de hadde flere - her er det nemlig ikke vanlig med lager, og det de har en dag kan det hende de aldri får inn igjen. Det gjelder å kjenne sin besøkelsestid og slå til fort.

Jeg ble mottatt som en kjær, gammel venn. Hun sa også at jeg var den første kunden på 3 dager. Dette var jeg ganske skeptisk til, men da jeg så hvordan hun kysset og feiret de 600 000 IDR (ca 400 NOK) som jeg betalte med for alt dette, begynte jeg å tro det var sant. Dette er altså 2 skilpadder, en tilsvarende sak med gekko, 2 boller m/broderi langs kanten, 2 bordskånere m/steinplate inni, en telysestake som vifta neppe kan slokke lyset og 8 flaskebrikker.

Alt veldig forseggjort, og det er fra Lombok. Men sånt kan vi jo ikke ta med når vi etterhvert drar til Lombok, for dette er tunge saker som ikke egner seg innenfor AirAsias bagasjeregler. Disse reglene tok oss på fersken med mere enn 7 kg handbagasje i Kuala Lumpur....

Til høyre eksempler på utebeplantning i potter fra samme sted. Gartneren har ordnet plantene vi har kjøpt inn, og de vannes jevnlig av ham og "pool-guy".

Ellers denne uka så var vi på Statoils juleavslutning lørdag. Det var veldig hyggelig, og det ble veldig seint.... Velkjent for de fleste i disse tider antar vi ;)

Bildet er fra vårt bord, en veldig hyggelig lokalt tilsatt med frue. Det viktigste poenget er at dette er det eneste bildet vi fikk til der kelnerens hvite hansker kommer tydelig fram.

Det var verken ribbe eller lutefisk, men maten var aldeles utmerket - og det er forsiktig beskrevet både om utvalg og kvalitet. Underholdningen var hjemmelaga, sånn de gjorde det i Harstad før. Eks hadde boreavdelingen et utmerket nummer med kostymer, men karaoketeksten kom aldri fram på skjermen....Underholdningen forbigås i stillhet, men det ble bra karaoke etterpå.

Søndag var vi på avskjedsparty hos Olav som snart skal hjem til Norge. Verden er faktisk så liten at Olav studerte sammen med søster Randi og jeg jobba sammen med kona hans, Randi, for nesten 30 år siden. det var grilling på bakkeplan og deretter vin og enda mere mat for de som orka i hans leilighet i 28. etasje. Da hadde vi ikke med kamera... Heisen opp gikk direkte til Olavs leilighet, og da jeg spurte om det faktisk var sånn sa han bare "ja". Sånn er det bare.... Mobilkamera ble ikke det helt rette, men vi er lovet bilder fra noen som hadde kamera.

Mere om denne uka kommer innimellom :-)

Her bor vi

Ikke mere enn 200 m fra den sterkt trafikkerte gata Fatmawati,

inn den unnselige gata JL Teladan

finner vi den bevoktede porten til Teladan Complex. Vaktene holder til i "buret" til høyre, og det er også her de mottar posten, og her vi henvender oss når vi trenger hjelp til noe. Rett og slett et slags "hovedkvarter" for komplekset. Alle er veldig smilende og alltid hjelpsomme, men det er ikke lett å snakke med dem på annet språk enn bahasa. Vi må foreløpig ha hjelp av Saeful og Nining, og vi er veldig glade for at de begge snakker godt engelsk!

Innenfor porten, etter secutity-kontrollen, ser det ganske annerledes ut. Her er det 20 hus.

Og her er Kav 6 - og her bor vi! Enebolig i rekke kaller vi det hjemme, en aldeles utmerket HABO/KBBL-variant :-)

Nabolaget her er mange indiske familier, men også USA, Mexico, New Zealand og Australia er representert. Vi har en fransk familie rett over "gata" som sammen med oss utgjør det europeiske innslaget her.

Da vi var her og bestemte oss for hus var det et stort, felles svømmebasseng. Pga vanskelige lekkasjeproblemer er dette på et øyeblikk bygget om til tennisbane. Egentlig greit når vi har så bra privat basseng i bakhagen vår. I huset til venstre er det felles treningsrom. 

Husa er ikke helt like, og de fleste (inkl. vårt) er en etasje, men et par er to etasjer. Ingen toetasjere ledige da vi var på husjakt, men vi er veldig fornøyde med at vi fikk her i det hele tatt. Bildet her er Saeful i garasjen der det virker som han trives godt. Vi har faktisk kjøpt (etter vår mening) litt bedre stoler til ham og Nining, men det er disse de foretrekker. Virker som de har foretatt en fordeling slik at Nining har radioen ved strykebrettet og Saeful har TV'n i garasjen. Resten har de på deling. Greit for oss siden det tydeligvis fungerer for dem.





 Våre prioriteringer for hus var
1. hyggelig backyard og godt tak over uteplassen
2. ikke for stort hus, dvs maks 500 m2
3. Toetasjes hus (fordi jeg har en formening om at slanger ikke "klatrer" opp i 2. etasje


Kriterium 1 og 2 oppfylt, og uteplassen vår i bakhagen er super.


Mere bilder fra inne og bakhagen kommer. Vi må liksom bo oss til før vi gjør ferdig, men nå begynner det å likne noe som kan fotograferes og deles....

Denne bloggen har vært klar lenge, og bare venta på bilder. Nå har imidlertid bilderedaktøren gjort klart at han streiker helt til han får nytt kamera, så da ble det meg og Canon Ixus som måtte gjøre jobben....

Vinter i Pondok Indah Mall

Skøyteis i Pondok Indah Mall, og interessen er upåklagelig.

Dette kommer klart i kategorien innendørshall, og ute er det +30 C. 

Både antrekk og teknikk varierte en del - denne påkledningen så litt kald ut ved uunngåelige fall



Denne stilen var ny for meg, men ganske safe :-)

Dagstur til Bogor

I går  var det Islamic New Year og helligdag. Vi benyttet dagen til å besøke Bogor, dyreparken Taman Safari og fjellovergangen Puncak Pass. Det var en fin og variert tur, der vi så noe ganske annet enn storbyen Jakarta. Dyreparken er en must-tur for gjester, og Puncak anbefales også - både pga av landskapet og den friske lufta med temperatur ned mot en god nordnorsk sommerdag.

Denne dyreparken var fin! Dyra var i godt hold og virket fornøyde, selv om det stadig kjører en strøm av biler gjennom området deres. Maks 5 km/t og rikelig tilgang på gulerøtter samt flinke dyrepassere/vakter gjør nok sitt, i tillegg til at selve området er flott. De tamme dyra fores fra bilvinduet, de ville dyra gjør man lurest i å bare se på gjennom ruta - og omsetningen av gulerøtter i byen Bogor er helt klart formidabel. Litt reklame for dyreparken her

Denne flodhesten var så nær at vi kastet gulerøtter rett inn i gapet på ham/henne

og noen dyr kom helt til matfatet for å få sine gulerøtter, og forsynte seg selv (gulerota kom med på bildet, helt nederst i bildekanten)

mens andre var det helt greit å holde litt avstand til, selv om vi tydeligvis kom i siestaen for disse pusene...



Fjellpasset var en vakker og forfriskende avveksling. Ikke så bratt, men enkelte strekninger minte om Trollstigen. På tur opp var det faktisk helt klart og vi så langt, men på nedturen hadde det kommet skodde. Begge deler var flott.

Teplantasjer så så langt vi kunne se, og enda mye lengre, på begge sider av den smale veien.

På hjemturen hadde de plutselig lagt om til enveiskjøring i den lange, smale byen Bogor. Dvs begge kjørefelt i samme retning. Vi kom tydeligvis på et ugunstig tidspunkt og måtte vente nesten en time før kjøreretningen ble vår vei. Og her var det ingen kjekke omkjøringsmuligheter. Infrastrukturen er nok ikke helt tilpasset disse attraksjonene, men vi var enige om at det hadde vært en fin tur som anbefales!

Til slutt en liten avisartikkel for å minne om at utfordringene står i kø her etter katastrofene, litt om landbruket rundt Mount Merapi som handler om mye næring og viktige arbeidsplasser her.

Hummer og kanari

Her er vi igjen, etter å ha vært utestengt fra Google. Aner ikke hva som skjedde, men nå er vi tilbake i "det gode selskap" og kommer med litt av hvert etter ei fantastisk ferieuke i Camboodia. Hva vi gjorde? Absolutt ingenting!!!! Nå er vi hjemme i regntida og Speedy er fortsatt nede, så vi prøver mobilt bredbånd,. Men vi har det veldig bra! Ser at også Torgeir har fått godkjenning fra Google .-)

Planen var å gjøre ingenting.Det klarte vi, og det var deilig. De 3 siste dagene fikk vi også dette rommet med takterrasse som vi er så glade i, og der koste vi oss - Terje i hengekøye og jeg med beina på rekkverket - dagen lang. Det ble akkurat den ferieuka vi trengte med "tørr, kald sesong" og få nye inntrykk. Litt stemning fra takterrassen her. Bambustaket over, fiskebåter som venter på en ny dag - og så satt vi bare der med sundownern - og vi nøt livet, vi :-)

Men det var jo litt mere enn takterrassen, så her kommer noen glimt fra ei deilig uke i kjent farvann.

Stranda der vi pleier å bo er Serenpidity beach. De kalte seg Serendipity, men fikk klager. Så gjorde de det "Cambodian way" og byttet et par bokstaver... Vi skulle kjøpe boom-boom t-skjorter, også til Torgeir. Butikken hadde fått klage på navnebruken, så nå selger de samme fabrikat med samme motiv under annet navn, nå heter det Rogue. Det er Cambodia -  og helt uforståelig for oss. De er smilende og hyggelige, og så vet vi at alle over 30 år har spor etter Røde Khmer i seg. Aller rarest er det at Røde Khmer sprengte nasjonalbanken i filler fordi de ikke hadde bruk for penger - og nå 30 år etter bruker de fortsatt USD og har sin høyeste nasjonale pengeseddel som 10 000 ril (2 1/2 usd). Det eneste vi kan gjøre med saken som turister er å oppføre oss redelig, og vi gjør så godt vi kan.

Noen bilder her fra Sihanoukville og Phnom Penh:

CCPP Cambodian Childrens Painting Project er et flott tiltak som drives av frivillige fra hele verden. Unger fra stranda får lage malerier og selger dem for 4 USD, hvorav de får halvparten og resten går til materialer og drift. På denne måten kan ungene tjene mere på denne måten samtidig som de går på skolen, enn om de selger på stranda. En åpenhjertig engelsk sosialarbeider på dugnad fortalte imidlertid at de har store problemer med å følge opp skolegangen, men de prøver. Det er faktisk et problem at enkelte turister kjøper engelsk skolegang til barn på stranda, og i enkelte tilfeller er det mange som sponser samme barn slik at foreldre og skole deler god fortjeneste. Vi tror på at alle må lære et morsmål først, og uten det kommer de ingen vei i eget land. Her er utsalget deres, rett ved Serenpidity Beach:

Typisk gjestehus:

Hovedgata til Serenpidity Beach med tuk-tuk:

Og så dro vi til Phnom Penh. Interessant lokal busstur, men vi kom dessverre for seint til å rekke Silver Pagoda, der Anne har vært før mens Terje lå syk på hotellrommet. Så må vi bare tilbake en annen gang :-)

Det var trafikk med mange transporter:

Vi har ofte en "luxury night" etter nøktern ferie, og den hadde vi på http://www.agoda.com/asia/cambodia/phnom_penh/bougainvillier_hotel.html. En opplevelse av et rom med balkong mot Mekong, og en fornuftig og fiffig løsning ved at A/C automatisk slo seg av når verandadøra ble åpna, og på igjen når døra ble lukka. Sånn skulle vi hatt her i Teladan også.

Og her var gaven til han/hun som har alt. For anledningen oppkledd i det nærmeste vi kom dress/drakt i vår feriebagasje, med gul solkrem på slipsplassen, men en fantastisk handlaga innretning: Det var to skuffer også, til sokker/strømper og mansjettknapper eller ørepynt antakelig:

Hjemveien forbigås i stillhet, med 3 timer venting i Phnom Penh, forsinkelse videre i Kuala Lumpur og seint hjem. Men nå skhjønner vi poenget med den reiseforsikinga til Air Asisa som vi egentlig ikke ville ha - de booket oss kostnadsfritt videre ved forsinkelse :-)

En bitteliten forbannelse for de som har giddet å lese så langt... Dette folket er prøvd og prøvd, de er blide og smilende. Og de utmagres av korrupsjon. Greit nok for oss at vi betaler dyrt i Ankor, men veldig ubehagelig å vite at 90% av billettinntektene går til det franske selskapet som administrerer billettsalget. Det er 5 bomstrasjoner mellom Sihanoukville og Phnom Penh i grisgrendt områder, og ikke veit vi vi hvem som tjener bortsett fra at Maersk har mange trailere til og fra havna i  Sihanoukville..

Nå er vi hjemme i regntida her i Jakarta. Deilig det også :-) Muslimsk nyttår i morgen, så det kalles heftig fra moskeen. Men det har vi vent oss til, og Saeful er klar for kjøring i morgen.